Martine Røsten Aune Fab with a heating pad

I morgen legges jeg inn på Ullevål for min andre laparoskopi-operasjon, og jeg har forbredt meg så godt jeg kan, og pakket ned ting som er kjekt å ha med seg på sykehuset.

Jeg startet dagen i dag med en siste frokost før jeg måtte begynne på fastingen, og en telefon samtale med Ullevål for å få unna litt spørsmål. Nå føler jeg meg hakket mere klar og litt mindre nervøs. Jeg skal faste i dag, dvs jeg kan ikke innta noe fast føde og kan kun drikke buljong, brus, vann og andre flytende vesker uten noen form form biter eller melk. Det blir ikke så mye mat med andre ord. Men, jeg har fastet før og det går stort sett bra så lenge man får i seg nok veske, da blir matlysten litt dempet. Jeg har som nevnt tidligere vært veldig nervøs, og brukt en god del tid på å forberede meg og ordne slik at dette skal bli så okei som mulig. Jeg vil dele mine beste tips på hvordan jeg har forberedt meg og hva jeg pakker til sykehuset! Håper det kan være til hjelp om det er noen andre som er i samme båt♥

Forberedelser.

Det er en psykisk påkjenning og skulle gå igjennom en operasjon, og mange føler nok på en del nervøsitet rundt både inngrepet og dagene etter. Jeg har prøvd å fordrede meg på en slik måte at det skal være så lett som mulig.

• Hold deg i fysisk aktivitet så lenge som mulig frem til operasjonen. Både fordi det er bra for kroppen din å være fysisk aktiv, men også for hodet ditt. Trening hjelper meg så mye i hverdagen, og det gjør kroppen min sterke og bedre rustet til å takle ting som f.eks en operasjon.
• Tilbring tid med mennesker som gjør deg godt, og gjør ting som gir deg positivt påfyll den siste tiden frem mot operasjonen. Det finnes ingen bedre måte å “lade opp” på enn med gode venner, og morsomme opplevelser. Hva det er som gir deg mest påfyll, vet man best selv – men gjør mye av det. Da har du både fine minner å se tilbake på og man sitter med en god følelse i kroppen som er fin å ha med seg når man skal igjennom noe vanskelig.
• Legg en plan for hva som skal skje etter operasjonen. Når begynner du på skole/jobb igjen? Hvem skal du være sammen med? Hva skal du gjøre? Hva er en fin ting for deg å gjøre hvis du får nedtur eller mye smerter? Legg en plan, og skriv gjerne en liste, slik at du har noe å komme tilbake til.
• Finn frem serier, filmer, bøker eller annen underholdning og ha det lett tilgjengelig slik at du har noe å holde deg opptatt med.
• Si til deg selv at det går bra, og blir du veldig bekymret snakk med noen som kan lytte litt og roer deg ned.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Meg as we speak. Brukte selvfølgelig min siste natt med god søvn til å ha tidenes mareritt, liksom whyy haha.

Pakkeliste til sykehuset.

Noen ting er ekstra viktige å ha med seg, og her er hva jeg har passet på å pakke med:

• Toalettsaker. Deodorant, tannbørste, hårbørste, ansiktssåpe og hudkrem. Tar også med meg noe sminke, sånn at jeg kan fikse meg litt når jeg blir skrevet ut om jeg føler for det. Leppepomade!!
• Et par bøker. Jeg har tatt med meg to forskjellige bøker som jeg gleder meg til å lese, den ene litt mere lettlest enn den andre. Slik at jeg har litt underholdning.
• Pc og pc-lader, men planlagt serier og filmer som skal ses. Igjen, underholdning.  (Ta gjerne med headset til pcn hvis du blir liggendes på fellesrom slik at du kan høre uten å forstyrre andre)
• Tøfler!
• Behagelige klær til tiden etterpå, som gjerne sitter løst. Dette gjelder også truser, veldig viktig. Du får dog klær og truser fra sykehuset til de første døgnene, men comfy klær er fint til hjemreisen også.
• Bedspray. Jeg har med meg en spray som jeg bruker på sengetøyet mitt, slik at jeg kan spraye litt av den på sykehussengen haha. Det hjelper på å roe ned nervene om man ikke liker å sove på sykehus.
• VARMEFLASKE. Jeg har med to stk. Må ikke glemmes.

Jeg tenker det aller viktigste er å ha med seg noe underholdning, slik at man kan distrahere seg litt. Gjerne kom med noen tips til underholdning i kommentarfeltet♥

Dere hører mere fra meg etter operasjonen♥

Jeg har utsatt så lenge som mulig å tenke på at jeg skal igjennom en ny operasjon, og nå er plutselig tiden her. I morgen begynner jeg å faste, og onsdag er selve operasjons-dagen.

Så.. Hvor skal jeg starte? Vell, jeg er skikkelig nervøs. Jeg trodde kanskje jeg skulle klare å holde hodet kaldt, men nervene begynner å ta meg igjen nå. Jeg er nok i overkant nervøs fordi den siste operasjonen var veldig vanskelig, og jeg assosierer hele greia med det. Jeg prøver å minne meg på at jeg er et helt annet sted mentalt, fysisk og at det kommer til å gå bra. Men det er vanskelig. Jeg har mange krise-tanker. Hva om noe går galt? Hva kommer de til å finne? Hvor vondt kommer jeg til å ha etter operasjonen? Og hvordan kommer psyken min til å klare dette her?

Jeg får vell egentlig ikke noe svar på noen av disse spørsmålene og mest sannsynlig kommer det til å gå bedre enn jeg forventer og sammenligner med. Jeg ble glad (?) for at de fant endometriose på MR undersøkelsen min, og at jeg skal ha denne operasjonen. Fordi det kan være en grunn til mye av smertene mine, og kanskje kan det bli bedre. Men det er også skummelt og litt vanskelig å skulle gå igjennom. Det er jo ikke “gøy” uansett hva å skulle operere. Jeg tenker mye på komplikasjoner eller forverring, men prøver å roe meg ned og se på det positive.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Fra nyttårsaften♥

Vi mennesker er så tilpasningsdyktige og hva enn vi går igjennom så finner vi en måte å leve med det på. Det var først for et par uker siden at det gikk opp for meg at jeg kanskje kan bli bedre av dette. Jeg har blitt så vandt til å leve med smerter og smerteanfall at det er litt merkelig å se for seg en hverdag uten. Jeg har blitt så vandt til å sette pris på de gode dagene, og bare leve med de som er dårlige. Jeg tror jeg faktisk har klart å akseptere at det bare er sånn. At jeg kun har så og så mye tid hvor jeg fungerer. Så jeg ble egentlig litt i ekstase da det gikk opp for meg at disse anfallene kanskje blir borte. Det hadde vært helt magisk.

Jeg prøver likevel å ikke ha for høye forventninger fordi jeg er redd for å bli skuffet. Så jeg forbereder meg nok litt på det verste, hvor lurt det er vet jeg ikke men jeg tørr ikke håpe for mye. Prøver å senke lista litt for meg selv, da det ikke er noen garantier for noen ting dessverre. Men jeg vet jo også at legene hadde ikke ville operert om de ikke trodde det kunne hjelpe, og de så tross alt endometriose på MR. Så, jeg håper at denne operasjonen kan gjøre at det blir litt mindre legevaktbesøk og morfin i 2020, det hadde vært fantastisk.

Jeg har gjort klart et innlegg med litt tips til forberedelser før en laparoskopi. Det kommer i morgen♥

Det er de dagene mellom jul og nyttår som fyker forbi uten at man får med seg hvilken dag det er. Vi du dra på fest på en onsdag? Ok. Sove hele dagen? Ok. Fyke avgårde på ski?? Ok. Gjøre egnt hva du vil????? Ok.

Det har vært veldig godt med litt juleferie. Komme hjem til familien, være masse sammen med vennene mine og å dra på rideturer. Tenke på helt andre ting enn man vanligvis gjør, se på alt for mange filmer og spise masse julemat. Frøken underliv har ikke vært glad igjennom hele jula, men jeg har kost meg masse likevel. Julemat er ikke akkurat det mest anti-inflammatoriske å spise, men julemat MÅ jeg ha i jula så det får bare gå. Jeg har proppet i meg alt jeg har hatt lyst på, drukket kakao med krem og kost meg masse sammen med mine beste venner.

Hest er best♥

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Det beste jeg vet.

Det har vært så digg å ri litt igjen og være ute i skogen, det er absolutt det beste jeg vet. Det har blitt litt mindre av det etter jeg flyttet til Oslo, og jeg kjenner jeg har savnet det så mye. Jeg vurderer å ta med meg bilen min til Oslo igjen på nyåret og leie en parkeringsplass så jeg kan kjøre og ri et par ganger i uken. Det er så godt for hodet og kroppen å tilbringe litt tid på hesteryggen. Ikke minst morsomt å herje rundt i snøen. Jeg trenger litt mere hest i livet mitt, og det skal bli en større prioritet i 2020.

Jeg har sagt jeg skal skrive et innlegg til dere med tanker om operasjonen jeg snart skal gjennom og litt om forberedelser osv, og det kommer. Men jeg har rett og slett ikke orket å tenke på det enda. Jeg både gruer og gleder meg, men jeg har hatt et stort behov for å ta litt pause fra det når jeg har mulighet. Innlegget kommer derfor enda nærmere selve datoen. Per nå skal jeg fortsette å nyte ferien min og fylle den med enda mere morsomheter og gode stunder. Det kommer til å bli en tøff periode, og det finnes ingen bedre oppladning en gode, positive opplevelser med mennesker man er glad i.

Er det egentlig jul før du er kledd opp i rødt fra topp til tå?

Jeg håper alle har hatt en fin juletid sammen med noen de er glade i♥

Siste eksamen er levert og jeg har tatt juleferie!

Det ordner seg stort sett til slutt. Et par dager ekstra på eksamen gjorde at jeg fikk tatt igjen det jeg mistet, og jammen gikk det til slutt! Jeg leverte den i går og er søren meg stolt over at dette semesteret er fullført! Så nå har jeg juleferie og er storfornøyd med det!

Jeg blogger veldig ofte om ting som er vanskelig. Inngrep, operasjoner og sykehus-avtaler, og det kan nok danne et litt negativt bilde av hvordan hverdagen min er. Noen ganger er det ganske så vanskelig også, og ønske mitt bak denne bloggen er jo å dele mye av disse tingene- gjerne for andre som går igjennom det samme. Men det er utrolig viktig å trekke frem fine ting også! Det er mange dager som er fine, hvor formen min er bra. Eller hvor jeg klarer å pushe meg til å gjøre ting selv om den ikke er på topp.  Jeg nekter å la endometriosen kontrollere hverdagen min mere enn det den absolutt må. Så jeg griper de gode dagene, eller timene og gjør det beste ut av de. Det har jeg lovet meg selv å gjøre.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Fra gårsdagens bursdagsfest. Har aldri brukt så mye puppeteip i mitt liv. 

Jeg lagrer alle morsomme snaps jeg tar, eller bilder. Jeg prøver å fylle de dagene hvor jeg er i form med ting som gir meg positiv energi, og det er nettopp på den måten at jeg kommer meg igjennom de dårlige. De dagene når jeg ikke klarer noen ting, så er det fint å trekke frem disse teite snapchat bildene eller gruppesamtaler med venninner og minne seg på hvor fint livet egentlig er. Selv om det ikke føles sånn der og da. For meg har det vært helt utrolig viktig å gjøre dette, og å prøve å le av de tingene som er vanskelig. Ta det med en dose humor.

Jeg kan fort få reaksjoner på at “Men var ikke du skikkelig syk for noen dager siden?” Jo, men det er sånn hverdagen min er. En dag kan jeg få så mye smerter at jeg må på legevakten, men disse anfallene går over og jeg kan være i god form igjen to dager etterpå. Hvis jeg da blir sittende hjemme og isolerer meg selv “i tilfelle” eller fordi jeg “burde” slappe av så mister jeg livskvaliteten min. Og jo, jeg tenker mye på det. “hva hvis jeg blir dårlig nå.” “hva hvis det skjer imens jeg er på denne festen eller på denne aktiviteten.” Men jeg har lært meg å akseptere at jeg får ikke styrt det overhodet, og skjer det så skjer det. Jeg vil heller leve livet mitt og gjøre de tingene som gjør meg glad, og blir jeg dårlig så får jeg dra hjem – enn å la være å gjøre det i tilfelle. Jeg slapper av hvis jeg er sliten, men de dagene hvor jeg ikke har så vondt så griper jeg de. For de kommer til tider i fåtall.

Dersom man vanligvis blir syk så er det vanlig å ta det med ro til det går over, men dette her går ikke over. Dette vil være med meg for alltid, og derfor må jeg gjøre det på min måte. Jeg velger å gripe og leve ut de dagene jeg kan, og være syk når jeg er syk. Noen dager har man kontroll over, og andre ikke.♥

I går ble jeg trillet inn på legevakten i rullestol. Jeg hadde det verste smerte-anfallet jeg har hatt på lenge, noe som skulle ende med å snu alt på hodet.

Jeg satt hjemme å jobbet med eksamen da det plutselig begynte på samme måte som det har gjort mange ganger før. Men denne gangen skulle det bli enda verre. Et par timer senere, etter inntak av smertestillende uten effekt ble jeg trillet inn på legevakten i rullestol. 4 injeksjoner i rumpa og en god del tårer og støtte fra legene, så kom jeg meg til slutt igjennom det.

Så ble alt snudd på hodet. Legevakten i Oslo var helt fantastiske og tok meg virkelig på alvor. De tok kontakt med Ullevål for å få fortgang i ting, og allerede i dag fikk jeg telefon fra Ullevål hvor de beklaget seg for at jeg har måtte ventet så lenge. De har funnet endometriose på MR-undersøkelsen, og jeg er satt opp til ny operasjon allerede 8.januar. Brått ble alt snudd på hodet fra at jeg satt å ventet og ikke viste, til å begynne å forberede meg til en ny operasjon. Jeg har mange tanker rundt det å skulle gå igjennom en ny operasjon, men det skal jeg skrive litt om i et eget innlegg til dere senere.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Prøver å finne litt humor i ting som egentlig ikke er spesielt morsomt. Enten så kan man le eller så kan man gråte, right?

Utsatt eksamen.

Den siste eksamen min er en hjemme-eksamen og har ikke vært så lett å få til slik som formen har vært de siste dagene. Hele fredag var jeg dårlig, og nå med legevakt-besøk og morfin fungerer jeg ikke særlig bra. Jeg har derfor måtte søke om utsettelse, og jeg har fått notat og bekreftelse fra legevakten, så forhåpentligvis går dette igjennom og jeg får et par dager ekstra å levere eksamen på. Formen i dag har vært helt grusom og jeg har omtrent grått siden jeg stod opp, dagen etter morfin injeksjoner er ikke noe gøy. Jeg skulle gjerne unngått disse smertestillende om jeg kunne.

Mitt største ønske er å klare denne siste eksamen, og jeg nekter å gi opp selv om dette er vanskelig. Jeg har kun denne eksamen igjen, og jeg skal klare dette her. Jeg håper og krysser alle fingre for at formen er bra igjen i morgen, og at jeg om noen dager kan si meg ferdig med semesteret.♥

For øyeblikket er jeg i gang med siste eksamen, og venter på telefon fra leger som ikke ringer tilbake.

Nå begynner jeg å bli ganske irritert. Mr-bildene mine har ligget på Ullevål i flere uker, men jeg får fremdeles ingen tilbakemelding. Eller det vil si, jeg har fått beskjed fra en lege på smerteklinikken om at bildene er der og resultatene er klare – men gynekologen som skal vurdere operasjon har ikke ringt. Jeg har ringt for å purre på tilbakemelding, og blir lovet at de skal ta kontakt. Jeg skulle høre noe i dag, men da klokken nærmet seg 12 forstod jeg at håpet begynte å renne ut så jeg ringte dem selv. Gynekologen som skulle ringe meg har tatt ut to uker ferie, og hva kommer etter det – jo jula.

Ser ikke helt ut som jeg skal få svar på disse bildene? Det er temmelig irriterende å gå rundt slik og vente og vente, og ihvertfall når man er mye dårlig og gjerne vil finne utav hva planen er videre. Ja, jeg har klart meg igjennom skole-halvåret, men det har søren ikke vært lett. Den tiden andre studenter bruker på å ha en jobb ved siden av studiene, bruker jeg stort sett på å være syk. Om ikke enda mer av tiden.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Sånn ser de tre neste dagene ut, også er det juleferie!

Kapasitet.

Jeg forstår veldig godt at de har mye å gjøre, og mest sannsynlig har de kanskje ikke kapasitet til å følge opp pasientene slik de selv ønsker. Men det er vell strengt talt ikke pasientene sitt problem? Det burde være midler nok til at man kan følge opp pasientene sine, hvertfall i den grad at man får gitt tilbakemeldinger og sendt henvisninger til operasjoner eller andre ting i lovlig tid. Når man er syk tar det gjerne mye energi, og det å skulle sitte å ringe rundt til forskjellige sykehus eller behandlingssentre for å mase på at de må følge deg opp er veldig tidskrevende. Ikke minst tar det mye energi, som man gjerne skulle brukt på f.eks å studere eller de andre “normale” ting som folk gjør.

Det burde skje en forandring, for det er alt for dårlig oppfølgning av endometriose-pasienter. (Jeg kjenner ikke godt nok til andre pasientgrupper til å uttale meg om det) Men det burde ikke være slik at de som ringer å maser mest, er den som får fortest hjelp? At det nesten forventes at du maser, før du får en tilbakemelding. Den skal vell komme automatisk når man har vært på en time, og man har vært på undersøkelse. Nei, det trengs mere midler til denne pasientgruppen og bedre oppfølging. I dag er det 2 måneder siden jeg var på MR… Og det skulle ta 1 uke å få resultatene…..

Nå skal jeg prøve å være litt mindre irritert, og fokusere litt mere på eksamen. Håper alle andre har en fin mandag♥

Frøken underliv har vært litt forbanna, og har siden sist innlegg herjet i vei akkurat sånn som det passer for henne. Problemet er at det passer ikke så veldig bra for meg!

Sist uke var frøken underliv ganske forbanna. Vi hadde runder cirka annenhver dag med mye vondt og dette midt opp i eksamenslesningen. Jeg prøvde å fortelle henne at det passer svært dårlig akkurat nå, men hun hørte selvfølgelig ikke etter. Jeg vet ikke helt hvorfor hun er så sur, hun ville ikke svare på det heller. Jeg har eksamen nummer to i morgen, og føler meg litt dårlig forberedt siden jeg mistet så mange dager sist uke, men med omstendighetene tatt i betraktning så har jeg gjort så godt jeg kan. Vi får se hvordan det går!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Sånn tilbragte jeg store deler av uka.

Kan det være hun er sur fordi vi fremdeles ikke har fått noe svar på MR-bildene? Nå er det jo snart en måned siden jeg var å tok dem, og vi teller fremdeles! Jeg kjenner ihvertfall at jeg begynner å bli ganske oppgitt haha.

Det har vært litt stress på privaten, og det er mulig at anspenthet gjør henne enda mere sint. Jeg har derfor prøvd å tvinge meg selv til å trene, eller i det minste gå tur selv om jeg har vondt. Det spørs selvfølgelig på hvor vondt det er, men dersom det er mulig å pushe meg selv – så gjør jeg det. Så jeg har faktisk vært på både dansetrening og hatt time med personlig trener, og prøver å bare variere intensiteten utifra hva jeg kjenner går. Jeg har dratt meg opp av sofaen og varmeflasken for å reise på trening, og deretter hjem igjen til sofaen. Det blir stort sett ikke verre (og ikke særlig bedre heller, men jeg føler meg bedre). Det er så viktig å ikke stoppe å leve og gjøre de tingene man liker, selv om man har vondt.

Her var jeg litt irritert. (Eller ville bare vise frem neglene mine som jeg synes er sykt fine hehe.)

Siste delen av uka begynte det å lette, så jeg prøvde å gjøre litt hyggelige og sosiale ting for å lette på humøret. Hvis hverdagen kun består av å ha vondt eller å sitte å lese, så går jeg litt på veggen oppi hodet og jeg tror det er veldig viktig å prioritere ting som gir positiv energi. Dersom du har en skikkelig hyggelig kveld med en venninne, kan det hende det gir positiv energi som gjør eksamenslesning mye lettere, enn hvis du sitter hjemme og har det vondt og prøver å lese. Man må bryte litt ut av bobla noen ganger, og det vet man best selv hvordan man skal gjøre. Så på fredag dro jeg å danset salsa med venner isteden for å sitte hjemme å synes synd på meg selv, og jeg kjente det var riktig avgjørelse.

Jeg lever for å se de små stegene man tar, og å heie på seg selv hele veien. Jeg har fått lest mye, mye mindre enn hva jeg hadde håpet og planlagt, men siste uken var skikkelig tøff og det er viktig å huske på. Så lenge man har gjort så godt man kan, så er det faktisk mere enn bra nok.

Nå skal jeg drukne inn i bøkene for siste gang før eksamen♥

Vi har hatt noen fine, rolige dager på hytta sammen med hundene, og fikk til og med testet skiføret! Det gikk selvfølgelig ikke helt som planlagt.

Lørdag morgen ble jeg vekket av min kjære venninne med en kopp kaffe, før vi spiste frokost og gjorde oss klare for å teste skiføret. Det var Pjolter sin aller første skitur og vi var begge veldig spente på å se hva han syntes om å gå på ski. Han er kun fire måneder gammel og har ikke vært så mye ute i snøen. Jeg hadde med meg foreldrene mine sin hund, Milla, og de to ble bestisser!

Vi la avgårde utpå ski, og med to hypre hunder fløy vi avgårde i skiløypene. Milla skulle helst ta igjen alle som var foran oss og dro uten like, og Maren og Pjolter fulgte etter. Pjolter skal helst ikke trekke siden han er valp, så Maren fikk litt av en treningstur med å holde følge haha. Koselig var det uansett og vinterlandskapet var helt nydelig! Så fikk jeg en liten forvarsel da vi var halvveis.

I skiløypa. 

Altsååå, har du sett noe så nydelig som lille Pjolter?

Frøken underliv likte seg nemlig ikke så godt på skitur.

Jeg vet ikke om det var noe spesielt jeg gjorde på skituren (Muskulært) som trigget det, eller om det bare var “en sånn dag” men halvveis i turen fikk jeg et varsel fra frøken underliv om at hun var sint. Vi var uansett på tur for å sette kursen hjem, så det skulle gå greit. Frøken underliv ble bare mere og mere irritert, men vi var tross alt ute i skiløype så det var ikke stort annet å gjøre enn å bite tenna sammen og komme seg hjem. Jeg håpet bare på at det ikke skulle bryte skikkelig ut før vi kom hjem.

Vi kom oss hjem, men frøken underliv var fremdeles sint og kvelden ble tilbrakt på sofaen med legevakten på tråden. Maks antall smertestillende av hva jeg hadde med og kunne ta ble inntatt og jeg vurderte lenge å dra på legevakten for å få mere smertelindring. Men det er en 45 minutters kjøretur, og med to hunder og masse styr virket det lettere å kunne ligge helt i ro og prøve å holde ut. Det gikk, sånn akkurat. Det er selvfølgelig veldig kjipt å få smerteanfall når man skal på hyttetur og skal kose seg, både fordi det er skikkelig vondt, men også fordi jeg ikke klarer å gjøre noe og man vil jo gjerne ikke være syk når man har med seg en venninne. Heldigvis har jeg veldig forståelsesfulle venninner, og vi hadde det koselig uansett. Etter rundt 6 timer ga anfallet seg og da slappet vi bare av og snakket om tull og tøys resten av kvelden.

To lekne bøllefrø.

Mine to fine♥

Det var skikkelig godt med en helg på hytta og komme litt vekk fra eksamens-kjøret og bylivet. Jeg er vell tilbake i Oslo igjen og gjør meg klar for neste eksamen. Formen har hanglet litt etter lørdagskvelden, men håper den holder seg ok fremover slik at jeg får lest mest mulig. Kun 2 eksamener igjen nå også er det juleferie!

Det er fredag, jeg er ferdig med første eksamen og er straks på vei på hyttetur!

Jeg har vært helt inne i en eksamens-boble den siste perioden, og har strengt talt ikke gjort noe annet enn å lese, sove og spise. Det føles nesten ut som jeg kommer ut av en hule nå som eksamen er over, haha. Det første jeg gjorde dagen etter eksamen var å vaske hele leiligheten og få fikset opp i ting som har blitt litt forsømt i stresset. Det er sååå godt å være ferdig med første eksamen, selvom jeg enda har to igjen. Jeg var veldig nervøs for denne fordi det er mye pensum og det var ikke tillatt med hjelpemidler, så jeg måtte virkelig kunne så mye som mulig utenatt.

Jeg hang godt etter på lesingen, men jeg fikk søren meg lest meg opp og eksamen gikk kjempebra! Nå skal jeg ikke være for skråsikker før jeg faktisk får den tilbake med en karakter, men jeg er helt sikker på at jeg ikke stryker og jeg føler jeg leverte en god besvarelse. Det blir spennendes å se!

Klar for hyttetur!

I helgen skal jeg på hyttetur med bestevenninna mi og hennes søte lille valp! Jeg gleder meg skikkelig til en fin helg sammen med dem, og bare kose oss masse. Forhåpentligvis blir det mulighet til å stå litt på ski, gå lange turer og tenne bål. Pjolter, valpen hennes har aldri vært på skitur før så vi er spente på å se hva han synes om det.

Jeg trives så godt i Oslo, men det blir veldig godt med en helg ute av byen også. Vi har en to timers kjøretur foran oss som garantert blir i kjent Martine og Maren karaoke-stil, haha! Gleder meg sånnnn!

Håper alle får en fin helg♥

Det er noen hektiske dager, og det er heldigvis ikke bare jeg som surrer!

Klinikken hvor jeg tok MR med endometriose-protokoll har nemlig klart å sende bildene til feil sykehus. Det tok først noen uker, og når de første klarte å sende bildene til riktig sykehus så glemte de å legge med tolkning av bildene. Så nå som bildene endelig er ankommet Ullevål må Ullevål sine egne leger se på bildene og tolke de på nytt, og jeg må vente endaa litt lengre. Merkelig at det er så vanskelig når jeg skrev ned informasjon på lege og sykehus bildene skulle til. You had ONE job!! Haha, jaja. Nå får jeg ihvertfall snart svar!

Heldigvis sitter jeg ikke å tenker på dette hver dag, jeg er nemlig i eksamensperiode og her leses det for fult. Jeg har vært mye syk hele semesteret så jeg ligger ganske etter, og er usikker på om jeg klarer å stå på eksamen. Særlig den første, for den er uten hjelpemidler og krever at man har mye forkunnskap og har god kontroll på pensum. Det har ikke jeg hatt, men det begynner å komme seg! Jeg har bestemt meg for å ta emne for emne, og nå går alt fokus til den første eksamen, også får jeg bare ta de en etter en.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Leseboble.

Det eneste jeg gjør om dagen er å lese, spise og trene. Jeg kjenner jeg er inne i en skikkelig leseboble, men det føles godt å endelig være i gang og det ser lysere og lysere ut. Jeg begynner å få troa på at jeg skal klare dette her, og det hadde jeg virkelig ikke. Sosialantropologi er kjempegøy og jeg trives veldig godt med studiet. Neste semester skal jeg begynne å lese tidlig og forhåpentligvis står ikke helsa i veien for det.

Det å studere og slite med sykdom samtidig er utfordrende, men! Det er utrolig fint å ha noe å fokusere på, og noe man synes er morsomt. Også gir det skikkelig mestringsfølelse når man får til ting, særlig med tanke på utfordringene man har. Så jeg skal ha en skikkelig feiring for meg selv når jeg er ferdig med alle tre eksamener, for fy søren for et kjør dette er! Jeg er stolt av meg selv som ikke gir meg, men prøver og står på selv når kroppen ikke fungerer.

♥