Operasjonen er vell gjennomført, og jeg har vært hos tante noen dager sammen med henne og mamma for å komme meg på beina igjen.
Selve operasjonen gikk veldig fint, og formen min har holdt seg overraskende bra. Jeg fortalte dere hvor nervøs jeg var, men jeg klarte å holde hodet kaldt og psyken stabil hele veien. Det var vanskelig fordi jeg forventet nok litt ubevisst å oppleve det samme som sist, selv om jeg prøvde å minne meg på at sist gang var helt annerledes. Men det var jo det eneste jeg hadde å sammenligne med? Så uansett, det gikk veldig bra! Det er jeg skikkelig stolt over. Klapp til meg selv på skulderen!
Før operasjonen! På plass i sykehus-klærene, og prøver å holde nervene i sjakk.
De fant endometriose flere steder og fikk fjernet alt sammen. Om det hjelper, får vi se i månedene fremover. Jeg håper virkelig på det, men det er dessverre sånn med sykdommen at man ikke har noen garanti for noen ting. Men det de fant var på områdene hvor jeg har hatt vondt, og som kan ha trigget irritasjon på tarmen, så jeg er optimistisk til at dette kan hjelpe. Det er litt vanskelig å forklare akkurat hvor de fant vev fordi jeg forstod ikke alt helt selv, men jeg vet de fant endometriose i mellomgulvet (Helt oppe ved brystet) og at det var noen “lommer” fra arrvevet fra siste operasjon hvor det hadde vokst endometriose, og endometriose lignende vev som lå og holdt tarmen “stram”. Det var flere steder, og jeg håper det er noen av disse stedene som har ligget og laget smerter.
Jeg skal skrive en update på det når det har gått noen måneder. Utenom det avtalte vi at jeg skal få en henvisning til en annen gynekolog i Oslo som jeg kan gå til litt oftere og få oppfølgning. Det er jo litt komplekst dette med endometriose og smerter, for muskulatur kan bli stram av smerter, og hva skjer med stram muskulatur – jo, den blir vond. Så jeg skal begynne å gå til bekken-fysio, og er veldig spent på det. Første time blir i slutten av januar.
Etter operasjonen. Ganske sliten og litt groggy.
Ellers er jeg litt dårlig, og litt treig til beins. Jeg har en del vondt rundt om i hele mage-området og særlig rundt operasjons-sårene. Det er helt normalt og blir nok borte gradvis i løpet av en ukes tid. Jeg prøver å gå litt mer for hver dag som går, og jeg kjenner disse smertene blir gradvis borte. Jeg har mye luftsmerter og hele magen kjennes litt ut som bobleplast som bobler og sprekker hele tiden, og i skuldrene. Jeg har mast på mamma i mange dager om hun kan kna på skuldrene mine og jeg har prøvd å bevege de og gjøre forskjellige bevegelser for at luftsmertene skal slippe. Men det tar litt tid før det blir borte.
Slik ser det ut nå. Jeg er ganske hoven, men det synes kun fra siden. En liten kul som står rett ut og kan se ut som jeg er 3 måneder på vei. Men det er jeg jo ikke, haha.
Flinke sykepleiere og et par erfaringer rikere.
De var veldig flinke på sykehuset, og jeg ble tatt utrolig godt vare på. Herlighet så teit man blir av narkose og på oppvåkning. Jeg babler jo høl i hodet på folk til vanlig, men nå, nå var det ille. Jeg skravlet i vei på oppvåkningen og fikk sykepleieren til å flette håret mitt og fortalte alle hvor snille de var og hvor takknemlig jeg var for det, haha. Jaja, jeg regner med det finnes verre pasienter å ha på oppvåkning.
Et par ting jeg lærte denne gangen:
- Ikke reis deg opp for fort, da svimer du av.
- At varmeflaske alltid er gull å ha med seg, men det var ganske vondt å ha noe som helst på magen rett etter operasjonen. (Ihvertfall hvis det er veldig varmt) MEN den var gull å ha på skuldrene og ryggen for luftsmerter.
- Sykehustruser er fremdeles like sexy(Usexy?)
- Gå små turer selvom det er vondt og du er sliten, kroppen trenger å få litt bevegelse for å få ut luftsmertene og å komme igang igjen.
- Positive tanker, galgenhumor og mennesker som vil deg godt er oppskriften på hvordan takle vanskelige ting.
- Skriv ned ting du blir informert om av legene, for du kommer ikke til å huske så mye pga smertestillende og narkosen.
Akkurat nå er jeg veldig sliten, litt nedfor og har vell strengt talt hatt bedre dager, men jeg skal tillate meg selv og være litt nede. De siste dagene har vært en påkjenning for både kropp og psyke, og det å måtte være så mye i ro gjør ikke akkurat ting bedre. Jeg skal bruke de neste dagene på å slappe av og la kroppen komme seg enda mere, og prøve å begynne å gå litt små turer. Jeg stabber meg for øyeblikket rundt som en gammel dame, men forhåpentligvis tar det ikke lange tiden før jeg er tilbake å danser salsa!♥
Tusen takk til alle som har sendt meldinger, gitt meg blomster, og har vært og er her i denne perioden. Det er veldig hyggelig♥
Jeg har foresten filmet en VLOG fra operasjonen, som jeg skal se om jeg får gjort ferdig ila de neste dagene og postet til dere på youtube. Jeg etterspurte interessen på dette og forstod det var mange som kunne tenke seg å se dette, så det kommer!