Oslo du gjør meg… veldig godt! En liten statusoppdatering fra meg og byen min.

Alle først så må jeg bare si beklager for at jeg har vært litt dårlig med å oppdatere alle sosiale medier, inkludert blogg og Youtube i det siste. Jeg har hatt tre ganske store oppgaver å levere på skolen, og jeg har rett og slett måttet prioritere å bruke de dagene jeg er i form til å fokusere på de. Nå roer det seg litt frem mot eksamensperioden så jeg lover å oppdatere litt oftere, og få sluppet et par Youtubevideoer som jeg har planlagt! Det er ganske hardt å holde følge på skolen, og jeg henger etter på lesing av pensum – Men! Det kommer seg. Jeg er positiv og satser på at det skal gå bra på eksamen, alle oppgavene jeg leverte gikk bra så jeg holder motet oppe.

Det er ikke bestandig så lett å sjonglere alt man skal gjøre med en kropp som skrur på smerteanfall vol 0.5 akkurat når den vil, og jeg har fått erfare at å prokrastinere alt til siste liten er IKKE en god ide. Hehe. Her om dagen skulle jeg nemlig skrive en oppgave som jeg hadde utsatt litt for lenge og endte opp med kun en dag til å skrive den. På ettermiddagen denne dagen bestemmer selvfølgelig frøken underliv seg for å begynne å herje, så jeg måtte skrive resten av oppgaven med pustepauser og varmeflaske. Men vist faen klarte jeg å skrive den ferdig! Jeg er stolt av meg selv.

Happy i min fine, fine lille leilighet.

Rutiner.

Jeg har fokusert veldig på rutiner i det siste, og jeg merker det gjør godt for både hodet og kropp. Etter et år som sykmeldt har det helt ærlig vært ganske tøft å komme igang igjen, både på grunn av frøken underliv men også rett og slett fordi det er hardt å komme tilbake med en hverdag med rutiner. Det er ofte noe vi tar for gitt fordi vi er så vant til det, og vi har hatt det rundt oss i form av skole, foreldre og aktiviteter helt siden vi var barn. Men når man er veldig syk og dette glir helt ut, så blir på en måte det å ikke ha noen rutiner, den nye rutinen? Høres det helt teit ut? Vell, sånn har det ihvertfall blitt og jeg vet det er mange som sier de føler det er hardt å starte på igjen.

Jeg har en tendens til å pushe meg selv litt hardt og det kan være litt vanskelig å avgjøre om man faktisk skal pushe seg eller lytte til kroppen. Hodet og kropp henger tettere sammen enn vi tror, og det er ikke så lett å forstå om man faktisk er sliten og trenger å slappe av, eller om man trenger å bare komme seg ut av døra. Hvis det er noen som har noen gode tips på å skille av her så hit me up pls. Haha. Jeg merker nemlig at noen ganger pusher jeg meg for hardt, og da blir jeg gjerne dårlig dagen etterpå. Imens andre ganger velger jeg å bli hjemme også kjenner jeg at, jo kroppen min hadde vell egentlig klart å komme seg ut i dag.

Frokost-favoritt! Jeg er ikke så glad i vanlig havregrøt, men med litt biola over og fryste bær og nøtter smaker det plutselig kjempedigg!

Jeg har uansett kommet inn i veldig gode trenings- og mat-rutiner, og det føles helt fantastisk. Jeg spiser sunn mat hver eneste dag, og har fått skikkelig dilla på å teste oppskrifter og prøve nye ting (Som gjerne er anti-inflammatorisk) Det finnes ingen endometriose-diett, og anti-inflammatorisk mat vil ikke kurere endometriose men anti-inflammatorisk mat kan dempe inflammasjon –  noe som skapes av endometriose. Så jeg er litt igang med å prøve å se hvordan dette kan fungere for meg.

Håper alle får en fin uke, så skrives vi snart igjen ♥

I dag har jeg vært på Aleris og hatt en MR-undersøkelse, som jeg har grudd meg til i flere dager.

Jeg stod opp grytidlig i dag morges for å spise litt frokost og rekke en kaffekopp, før de 5 timene med faste skulle begynne. Så ble det noe pre-medisinering før jeg skulle gjøre yndlings-delen min av det hele, nemlig bruke (trommevirvel) klyster. Man skulle jo nesten tro at jo flere ganger man gjør en ting man er engstelig for, jo mindre engstelig blir man. Men neida, her har jeg gått å grudd meg og vært nervøs i flere dager (Da hovedsakelig for dette j… klysteret) enda jeg har gjort det ganske mange ganger allerede. Men noe mindre vondt blir det gjerne ikke, og kjangsen er sånn 50/50 på at det utløser et skikkelig smerteanfall hvor jeg holder på å besvime, eller så går det helt fint.

I dag gikk det heldigvis helt fint, og pysa Martine hadde ikke så innmari mye å grue seg for likevel. Jeg tror jeg har klart å knekke litt koden på disse klyster/midlene, og det er rett og slett at jo mindre som må ut – jo mindre vondt gjør det. Hvis man har en betennelses-tilstand eller vev som vokser rundt på tarmen og gjør vondt ved passasje, så sier det seg jo selv at det kan gjøre ganske så vondt hvis det er fult med greier der inne – hvor alt plutselig skal ut på en gang. Så, lifehack hvis du skal bruke klyster (Ihvertfall for meg) se om du får vært på do så mye som mulig før du blir tvunget på do, LOL. Men det fungerer.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Før så pleide jeg å tenke sånn “Åh når jeg er ferdig med den undersøkelsen så skal jeg gjøre noe gøy”. Nå er alt jeg vil hjem å spise kanelboller og tenne stearinlys, så da gjorde jeg det. Hehe.

Når angsten i hodet tar over.

De siste dagene har jeg faktisk gruet meg så mye at jeg veltet blomstervasen min og knakk tre roser, mistet nøkkelkortet til leiligheten, mistet trenings-kortet på trikken, mistet nøklene til skapet mitt på trening, glemt å ta ut x-antall middager fra fryseren og stekt fryst kjøttdeig (Tips: anbefales ikke) OG klarte å knekke mastercardet mitt. Som dere forstår har jeg hatt noen skikkelig produktive dager, og måtte til og med dra hjem fra skolen fordi jeg bare gråt.

Og nå er altså det hele over, kroppen føles 20kg lettere og den angsten som hadde bosatt seg i hodet er borte. Skal bruke resten av kvelden på å le av meg selv og hvor teit jeg kan være, men også være stolt fordi det som er “teit” og lett etterpå, kan virke veldig vanskelig der og da og det er helt greit. Selve undersøkelsen gikk foresten veldig fint og var ikke vond eller noe, det var litt ekkelt og trangt inni denne maskinen, men jeg fikk høre på radio og hadde det egentlig helt ok.

Håper alle har en fin kveld♥

I dag er det 1 år siden jeg ble operert og diagnotisert med endometriose, og jeg har vært på time hos legen som opererte meg.

Akkurat nå føler jeg meg ganske demotivert og lei meg. Rett og slett lei meg. Fordi situasjonen min har ingen løsning. Det er ikke noen åpenbar løsning på hva som trengs, eller hva som kan funke, og det finnes ingen garanti – for noen ting. Jeg føler meg som en kasteball som blir kastet rundt med den ene behandlingen etter den andre, og som må gjennom den ene bivirkningen etter den andre. Jeg er skikkelig lei. Jeg vil bare leve! Jeg har til og med akseptert og synes det er helt ok at jeg nok aldri kommer til å bli smertefri, men det er vanskelig å skulle akseptere en hverdag hvor jeg ukentlig har smerteanfall hvor jeg må ty til morfinpreparater som fører til en evig lang spiral med morfinrus, nedtur og enda mere smerter.

Det er ikke legene sin feil, men de vet ikke hva de skal gjøre snart de heller. Jeg har vært gjennom mange forskjellige behandlinger, og responsen min er dårlig på så og si alle. Jeg har smerter uansett. Alternativet er å begynne på smertestillende fast, men da vil jeg bli trøtt og få bivirkninger og kanskje ikke fungere så bra i hverdagen. Jeg har en sensitiv psyke, og jeg vet at det for meg å stå på sånne medisiner hver dag, det er ikke godt. Jeg prøver å fokusere masse på positive ting og å holde meg oppe, for jeg faller så innmari hardt, og så innmari langt ned når jeg først faller.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Planen videre. Operasjon?

Legene er i utganspunktet skeptiske til å operere meg. Det er kun 1 år siden siste operasjon og de er usikre på om det vil ha noen verdi, om de vil finne noe mere endometriose-vev og om det vil ha noe utbytte for meg. Jeg kjenner at jeg vil prøve hva som helst for å få det bedre. Jeg kjenner at det er noe som er galt, jeg kjenner enkelte punkter som er vonde, og jeg tror (og håper) at de kan finne noe som kan fjernes og som kanskje vil gjøre meg bedre. Så jeg vil gjerne ha en ny operasjon, for det er egentlige det eneste alternativet jeg har igjen å prøve. Man blir rett og slett litt desperat. Men selvfølgelig føles det litt vanskelig å skulle sette kroppen sin igjennom en ny operasjon når legene er usikre, og det er en risiko for at de ikke finner noen ting. Det hadde føltes veldig leit å våkne opp uten noen funn eller årsak til smertene.

Jeg føler jeg har prøvd alt. Overgangsalder, diverse hormoner, p-piller, p-sprøyte, fysioterapeut, smertepsykolog, smerteklinikk, smertestillende, smertemedisin, trening, botox, krampestillende sprøyter, varme- og kulde- behandling. Jeg ønsker derfor å prøve å gjennomføre et nytt inngrep i håp om at de vil finne noe, selvom det er en risiko for at de ikke gjør det. Planen nå er at jeg neste onsdag skal inn å gjøre en MR med endometrioseprotokoll, som vil være en scan av tarm, underliv og hofter. Forhåpentligvis vil de klare å se antydning til endometriose der, eller noe som kan tyde på at det finnes vev som de kan fjerne. Deretter skal gynekologen min og jeg snakke om resultatet av bildene og ta en avgjørelse på om det blir et nytt inngrep. Uansett hvor mye jeg ønsker et nytt inngrep, så er jeg avhengig av at legene også ønsker det.

Jeg hadde håpet å finne en løsning allerede i dag, og slippe å måtte gå igjennom MR-scannen (Fordi jeg må tømme tarmen og det er vondt) men det er ihvertfall et steg videre i riktig retning. Jeg kjenner jeg er skikkelig sliten og lei akkurat i dag, så jeg har bestemt meg for å lage meg litt god mat, ta en dusj og legge meg tidlig. (Og smøre meg med masse tålmodighet… lol) Det er viktig å ta vare på seg selv når ting ikke er helt bra.

I skrivende stund sitter jeg med en kaffekopp i min nye leilighet. Jeg har nemlig flyttet!

Jeg har lenge sett meg om etter leilighet i Oslo, men utvalget har ikke vært så stort og jeg har vært klar på at det er visse ting jeg trenger der jeg skal bo. Det jeg ønsket mest var en studenthybel, men ventelistene på de var kjempelange og jeg hadde ikke særlig hell. Det tok lang tid og jeg tittet og tittet, men fant liksom ingenting. Men, så plutselig dukket det opp en studenthybel og her har jeg nå flyttet inn!

Jeg er veldig fornøyd med leiligheten.. Eller det kan vell teknisk sett ikke kalles en leilighet denne lille plassen på 19 kvadratmeter (med bad). Men jeg trives veldig godt! Jeg har kjøkken, en passe stor seng, sofa og stuebord og et veldig varmt og godt bad. Det ble en lang flytte dag, med en enda lengre tur på ikea, hehe. Men nå har det blitt skikkelig koselig her! Jeg har kjøpt (og tatt med) alt for mange planter, men de er skvist inn og alle fikk plass. Det er veldig viktig for meg å ha det koselig og trygt rundt meg, så det er noe jeg har prioritert. Jeg er veldig fornøyd med resultatet.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

En liten sneekpeak. Har enda litt småtteri igjen som skal henges opp og ordnes, men det kommer seg! 

Et stort steg? Er det teit?

Jeg var ganske nervøs for å flytte ut. Yes, jeg er 23 år og var nervøs for å flytte ut fra foreldrene mine. Sånn er det bare, haha. Det har vært en del bekymringer i forhold til hvordan det vil gå når jeg er dårlig og ikke helt klarer å ta vare på meg selv. Jeg konkluderte forsåvidt bare med at jeg må prøve, og blir jeg kjempedårlig må jeg bare oppsøke leger. Det er ikke noe annet alternativ. Jeg kan ikke fortsette å bo hjemme kun pg av at jeg er redd for å være alene når jeg blir syk. Så jeg har minnet meg selv på at om det blir for ille så finnes det sykehus og legevakt, og er det ikke så ille så skal jeg klare å håndtere det selv.

De første nettene har vært veldig ålreite. Det har føltes godt å våkne opp i mitt eget sted som bare oser av mine ting og min stil. Det gjør noe godt for sjela. Jeg hadde dog masse drømmer første natten om at jeg lot døra stå åpen eller glemte å låse sånn at noen gikk inn i leiligheten hele tiden, haha aner ikke hvorfor.

Uansett, nå skal jeg sprette opp av sengen. (Må innrømme at jeg har tilbragt litt for mange late timer her med kaffekoppen og youtube videoer, hehe) I dag skal jeg handle inn litt småtteri til leiligheten, også skal jeg på salsa-kurs med latinamerikansk forening! Yay!

Håper alle får en god dag♥