1 uke post-op.

I dag er det en uke siden operasjonen, og i dag fikk jeg et nytt smerteanfall.

I dag fikk jeg meg en liten støkk i hjertet eller sjela eller håpet eller hva søren man skal kalle det. Jeg har vært redd for å håpe for mye men man gjør jo det litt ubevist uansett og i dag ble det håpet jeg hadde litt knust og smadret utover gulvet på hybelen min. I dag fikk jeg et nytt smerteanfall, og det var veldig gjenkjennelig med de jeg har hatt tidligere, bare vondere på flere steder. (Mest sannsynlig fordi det fremdeles driver å gror inni der, og er ømt og sårt) Jeg ringte til Ullevål for å forhøre meg, men forstod etter samtale med sykepleier at det nok ikke har noe med operasjonen å gjøre, og ikke tyder på å være en komplikasjon fra inngrepet. Ergo, de samme anfallene jeg har hatt tidligere.

Da jeg forstod det klarte jeg egentlig ikke holde noe inne lengre, og stakkars sykepleier måtte høre på meg som satt å gråt i andre enden før jeg fikk lagt på. Jeg satt å hulket på gulvet som en liten drittunge, og hadde ikke sjans til å holde tårene tilbake. Ikke kom jeg meg opp fra gulvet heller, og ble sittende der en stund før smertestillende tikket inn så jeg kunne legge meg opp på senga. I dag klarte jeg ikke å holde maska oppe, tenke positivt eller noe av de greiene der som jeg veldig hardt prøver på ellers.

Meg i dag tidlig før endo bestemte seg for å lage helvetet. For all del, ikke del story på instagram og si at du føler deg good for da har man tydeligvis djingset det. 

Nå sitter jeg i sengen klar for å prøve å få meg litt søvn, anfallet har gitt seg og jeg er ganske sliten. Jeg prøver å si til meg selv at det kun er 1 uke siden operasjonen, og det er mye mulig at ting ikke er ferdig grodd, og at selv om jeg fikk et anfall nå så betyr ikke det at det kommer igjen. Selve operasjonen og dagene etter gikk så utrolig fint, og smertene ble relativt fort borte. I går var jeg ute å ruslet i sentrum med en venninne og jeg har blitt mye bedre dag for dag. Så dette var et slag i magen. Jeg håper jeg kan se tilbake på dette innlegget om noen uker eller måneder og tenke at jeg hadde litt for liten tålmodighet, og at “ble jo bedre”. Det hadde vært fint.

Jeg har fått noen meldinger og kommentarer som jeg ikke har rukket å svare på enda, men jeg svarer så fort jeg kan. Jeg ønsker å svare ordentlig på det dere skriver til meg, og derfor tar det litt tid noen ganger.♥

4 dager post-op.

Operasjonen er vell gjennomført, og jeg har vært hos tante noen dager sammen med henne og mamma for å komme meg på beina igjen.

Selve operasjonen gikk veldig fint, og formen min har holdt seg overraskende bra. Jeg fortalte dere hvor nervøs jeg var, men jeg klarte å holde hodet kaldt og psyken stabil hele veien. Det var vanskelig fordi jeg forventet nok litt ubevisst å oppleve det samme som sist, selv om jeg prøvde å minne meg på at sist gang var helt annerledes. Men det var jo det eneste jeg hadde å sammenligne med? Så uansett, det gikk veldig bra! Det er jeg skikkelig stolt over. Klapp til meg selv på skulderen!

Før operasjonen! På plass i sykehus-klærene, og prøver å holde nervene i sjakk.

De fant endometriose flere steder og fikk fjernet alt sammen. Om det hjelper, får vi se i månedene fremover. Jeg håper virkelig på det, men det er dessverre sånn med sykdommen at man ikke har noen garanti for noen ting. Men det de fant var på områdene hvor jeg har hatt vondt, og som kan ha trigget irritasjon på tarmen, så jeg er optimistisk til at dette kan hjelpe. Det er litt vanskelig å forklare akkurat hvor de fant vev fordi jeg forstod ikke alt helt selv, men jeg vet de fant endometriose i mellomgulvet (Helt oppe ved brystet) og at det var noen “lommer” fra arrvevet fra siste operasjon hvor det hadde vokst endometriose, og endometriose lignende vev som lå og holdt tarmen “stram”. Det var flere steder, og jeg håper det er noen av disse stedene som har ligget og laget smerter.

Jeg skal skrive en update på det når det har gått noen måneder. Utenom det avtalte vi at jeg skal få en henvisning til en annen gynekolog i Oslo som jeg kan gå til litt oftere og få oppfølgning. Det er jo litt komplekst dette med endometriose og smerter, for muskulatur kan bli stram av smerter, og hva skjer med stram muskulatur – jo, den blir vond. Så jeg skal begynne å gå til bekken-fysio, og er veldig spent på det. Første time blir i slutten av januar.

Etter operasjonen. Ganske sliten og litt groggy.

Ellers er jeg litt dårlig, og litt treig til beins. Jeg har en del vondt rundt om i hele mage-området og særlig rundt operasjons-sårene. Det er helt normalt og blir nok borte gradvis i løpet av en ukes tid. Jeg prøver å gå litt mer for hver dag som går, og jeg kjenner disse smertene blir gradvis borte. Jeg har mye luftsmerter og hele magen kjennes litt ut som bobleplast som bobler og sprekker hele tiden, og i skuldrene. Jeg har mast på mamma i mange dager om hun kan kna på skuldrene mine og jeg har prøvd å bevege de og gjøre forskjellige bevegelser for at luftsmertene skal slippe. Men det tar litt tid før det blir borte.

Slik ser det ut nå. Jeg er ganske hoven, men det synes kun fra siden. En liten kul som står rett ut og kan se ut som jeg er 3 måneder på vei. Men det er jeg jo ikke, haha.

Flinke sykepleiere og et par erfaringer rikere.

De var veldig flinke på sykehuset, og jeg ble tatt utrolig godt vare på. Herlighet så teit man blir av narkose og på oppvåkning. Jeg babler jo høl i hodet på folk til vanlig, men nå, nå var det ille. Jeg skravlet i vei på oppvåkningen og fikk sykepleieren til å flette håret mitt og fortalte alle hvor snille de var og hvor takknemlig jeg var for det, haha. Jaja, jeg regner med det finnes verre pasienter å ha på oppvåkning.

 

Et par ting jeg lærte denne gangen:

  • Ikke reis deg opp for fort, da svimer du av.
  • At varmeflaske alltid er gull å ha med seg, men det var ganske vondt å ha noe som helst på magen rett etter operasjonen. (Ihvertfall hvis det er veldig varmt) MEN den var gull å ha på skuldrene og ryggen for luftsmerter.
  • Sykehustruser er fremdeles like sexy(Usexy?)
  • Gå små turer selvom det er vondt og du er sliten, kroppen trenger å få litt bevegelse for å få ut luftsmertene og å komme igang igjen.
  • Positive tanker, galgenhumor og mennesker som vil deg godt er oppskriften på hvordan takle vanskelige ting.
  • Skriv ned ting du blir informert om av legene, for du kommer ikke til å huske så mye pga smertestillende og narkosen.

Akkurat nå er jeg veldig sliten, litt nedfor og har vell strengt talt hatt bedre dager, men jeg skal tillate meg selv og være litt nede. De siste dagene har vært en påkjenning for både kropp og psyke, og det å måtte være så mye i ro gjør ikke akkurat ting bedre. Jeg skal bruke de neste dagene på å slappe av og la kroppen komme seg enda mere, og prøve å begynne å gå litt små turer. Jeg stabber meg for øyeblikket rundt som en gammel dame, men forhåpentligvis tar det ikke lange tiden før jeg er tilbake å danser salsa!♥

 

Tusen takk til alle som har sendt meldinger, gitt meg blomster, og har vært og er her i denne perioden. Det er veldig hyggelig♥

Jeg har foresten filmet en VLOG fra operasjonen, som jeg skal se om jeg får gjort ferdig ila de neste dagene og postet til dere på youtube. Jeg etterspurte interessen på dette og forstod det var mange som kunne tenke seg å se dette, så det kommer!

Forberedelser til laparoskopi og pakkeliste!

I morgen legges jeg inn på Ullevål for min andre laparoskopi-operasjon, og jeg har forbredt meg så godt jeg kan, og pakket ned ting som er kjekt å ha med seg på sykehuset.

Jeg startet dagen i dag med en siste frokost før jeg måtte begynne på fastingen, og en telefon samtale med Ullevål for å få unna litt spørsmål. Nå føler jeg meg hakket mere klar og litt mindre nervøs. Jeg skal faste i dag, dvs jeg kan ikke innta noe fast føde og kan kun drikke buljong, brus, vann og andre flytende vesker uten noen form form biter eller melk. Det blir ikke så mye mat med andre ord. Men, jeg har fastet før og det går stort sett bra så lenge man får i seg nok veske, da blir matlysten litt dempet. Jeg har som nevnt tidligere vært veldig nervøs, og brukt en god del tid på å forberede meg og ordne slik at dette skal bli så okei som mulig. Jeg vil dele mine beste tips på hvordan jeg har forberedt meg og hva jeg pakker til sykehuset! Håper det kan være til hjelp om det er noen andre som er i samme båt♥

Forberedelser.

Det er en psykisk påkjenning og skulle gå igjennom en operasjon, og mange føler nok på en del nervøsitet rundt både inngrepet og dagene etter. Jeg har prøvd å fordrede meg på en slik måte at det skal være så lett som mulig.

  • Hold deg i fysisk aktivitet så lenge som mulig frem til operasjonen. Både fordi det er bra for kroppen din å være fysisk aktiv, men også for hodet ditt. Trening hjelper meg så mye i hverdagen, og det gjør kroppen min sterke og bedre rustet til å takle ting som f.eks en operasjon.
  • Tilbring tid med mennesker som gjør deg godt, og gjør ting som gir deg positivt påfyll den siste tiden frem mot operasjonen. Det finnes ingen bedre måte å “lade opp” på enn med gode venner, og morsomme opplevelser. Hva det er som gir deg mest påfyll, vet man best selv – men gjør mye av det. Da har du både fine minner å se tilbake på og man sitter med en god følelse i kroppen som er fin å ha med seg når man skal igjennom noe vanskelig.
  • Legg en plan for hva som skal skje etter operasjonen. Når begynner du på skole/jobb igjen? Hvem skal du være sammen med? Hva skal du gjøre? Hva er en fin ting for deg å gjøre hvis du får nedtur eller mye smerter? Legg en plan, og skriv gjerne en liste, slik at du har noe å komme tilbake til.
  • Finn frem serier, filmer, bøker eller annen underholdning og ha det lett tilgjengelig slik at du har noe å holde deg opptatt med.
  • Si til deg selv at det går bra, og blir du veldig bekymret snakk med noen som kan lytte litt og roer deg ned.

Meg as we speak. Brukte selvfølgelig min siste natt med god søvn til å ha tidenes mareritt, liksom whyy haha.

Pakkeliste til sykehuset.

Noen ting er ekstra viktige å ha med seg, og her er hva jeg har passet på å pakke med:

  • Toalettsaker. Deodorant, tannbørste, hårbørste, ansiktssåpe og hudkrem. Tar også med meg noe sminke, sånn at jeg kan fikse meg litt når jeg blir skrevet ut om jeg føler for det. Leppepomade!!
  • Et par bøker. Jeg har tatt med meg to forskjellige bøker som jeg gleder meg til å lese, den ene litt mere lettlest enn den andre. Slik at jeg har litt underholdning.
  • Pc og pc-lader, men planlagt serier og filmer som skal ses. Igjen, underholdning.  (Ta gjerne med headset til pcn hvis du blir liggendes på fellesrom slik at du kan høre uten å forstyrre andre)
  • Tøfler!
  • Behagelige klær til tiden etterpå, som gjerne sitter løst. Dette gjelder også truser, veldig viktig. Du får dog klær og truser fra sykehuset til de første døgnene, men comfy klær er fint til hjemreisen også.
  • Bedspray. Jeg har med meg en spray som jeg bruker på sengetøyet mitt, slik at jeg kan spraye litt av den på sykehussengen haha. Det hjelper på å roe ned nervene om man ikke liker å sove på sykehus.
  • VARMEFLASKE. Jeg har med to stk. Må ikke glemmes.

Jeg tenker det aller viktigste er å ha med seg noe underholdning, slik at man kan distrahere seg litt. Gjerne kom med noen tips til underholdning i kommentarfeltet♥

Dere hører mere fra meg etter operasjonen♥

 

Tanker rundt ny operasjon

Jeg har utsatt så lenge som mulig å tenke på at jeg skal igjennom en ny operasjon, og nå er plutselig tiden her. I morgen begynner jeg å faste, og onsdag er selve operasjons-dagen.

Så.. Hvor skal jeg starte? Vell, jeg er skikkelig nervøs. Jeg trodde kanskje jeg skulle klare å holde hodet kaldt, men nervene begynner å ta meg igjen nå. Jeg er nok i overkant nervøs fordi den siste operasjonen var veldig vanskelig, og jeg assosierer hele greia med det. Jeg prøver å minne meg på at jeg er et helt annet sted mentalt, fysisk og at det kommer til å gå bra. Men det er vanskelig. Jeg har mange krise-tanker. Hva om noe går galt? Hva kommer de til å finne? Hvor vondt kommer jeg til å ha etter operasjonen? Og hvordan kommer psyken min til å klare dette her?

Jeg får vell egentlig ikke noe svar på noen av disse spørsmålene og mest sannsynlig kommer det til å gå bedre enn jeg forventer og sammenligner med. Jeg ble glad (?) for at de fant endometriose på MR undersøkelsen min, og at jeg skal ha denne operasjonen. Fordi det kan være en grunn til mye av smertene mine, og kanskje kan det bli bedre. Men det er også skummelt og litt vanskelig å skulle gå igjennom. Det er jo ikke “gøy” uansett hva å skulle operere. Jeg tenker mye på komplikasjoner eller forverring, men prøver å roe meg ned og se på det positive.

Fra nyttårsaften♥

Vi mennesker er så tilpasningsdyktige og hva enn vi går igjennom så finner vi en måte å leve med det på. Det var først for et par uker siden at det gikk opp for meg at jeg kanskje kan bli bedre av dette. Jeg har blitt så vandt til å leve med smerter og smerteanfall at det er litt merkelig å se for seg en hverdag uten. Jeg har blitt så vandt til å sette pris på de gode dagene, og bare leve med de som er dårlige. Jeg tror jeg faktisk har klart å akseptere at det bare er sånn. At jeg kun har så og så mye tid hvor jeg fungerer. Så jeg ble egentlig litt i ekstase da det gikk opp for meg at disse anfallene kanskje blir borte. Det hadde vært helt magisk.

Jeg prøver likevel å ikke ha for høye forventninger fordi jeg er redd for å bli skuffet. Så jeg forbereder meg nok litt på det verste, hvor lurt det er vet jeg ikke men jeg tørr ikke håpe for mye. Prøver å senke lista litt for meg selv, da det ikke er noen garantier for noen ting dessverre. Men jeg vet jo også at legene hadde ikke ville operert om de ikke trodde det kunne hjelpe, og de så tross alt endometriose på MR. Så, jeg håper at denne operasjonen kan gjøre at det blir litt mindre legevaktbesøk og morfin i 2020, det hadde vært fantastisk.

Jeg har gjort klart et innlegg med litt tips til forberedelser før en laparoskopi. Det kommer i morgen♥