Sist søndag skrev Tv2 en sak om historien min. Responsen har vært helt enorm, og jeg er så glad for at det har blitt så mye oppmerksomhet rundt det. Det har vært vanskelig, men viktig for meg å dele dette. Vanskelig fordi det er sårt, personlig og man vet aldri hvordan det vil bli oppfattet før det kommer ut. Viktig fordi det er så mange kvinner der ute som sliter med dette. Hvis det å dele min historie kan være med på å hjelpe andre kvinner, så hadde det betydd så mye for meg. Jeg vet hvordan denne sykdommen kan ta over livet, og gjøre at en mister seg selv. Jeg vet også at det finnes så utrolig mange historier som min og så mange historier som har vart enda lengre og gitt enda mere fatale konsekvenser.
Jeg håper det at jeg deler min historie kan være med å gi et håp til andre som gjennomgår det samme. Være med å øke kunnskapsnivå og å sette lyset på en sykdom som sårt trenger mere oppmerksomhet. Jeg har fått meldinger fra flere som sliter med det samme, og jeg er så takknemlig for alle som åpner seg og deler. Sammen er vi sterke, og jeg kommer til å fortsette å dele historien min.
Dette blir mitt første innlegg her på bloggen. Jeg har etter litt om og men bestemt meg for å begynne å blogge, jeg skal ihvertfall prøve det en stund. Jeg ble i sommer veldig syk, og de siste månedene har det å skrive ned mine tanker og følelser vært en hjelp for meg. Men det føles mere meningsfullt å skulle dele det man skriver til et publikum, og det gir også mere motivasjon til å fortsette å skrive. Det å vite at man ikke er alene er en trygghet, og jeg håper jeg kan dele denne tryggheten med noen ved å skrive om mine erfaringer. Jeg synes det er kjempeviktig at vi snakker mere om ting som er tabu, og ting som er vanskelige.
Jeg er en av mange som har sykdommen endometriose, og jeg ble operert for en uke siden. Det har vært en lang, hard kamp, og jeg sitter igjen med en ganske vond og dramatisk historie. En historie jeg har bestemt meg for å dele, etterhvert når jeg er klar. Jeg håper å kunne hjelpe andre mennesker som opplever det samme som meg, og å vise at man ikke er alene. Støtte alle som står i denne situasjonen og kanskje føler seg like hjelpesløs og redd som jeg gjorde. Dele bilder, erfaringer og øyeblikk fra hverdagen min som gir en bedre forståelse for hvordan det er å ha endometriose, og hvordan man kommer seg videre.
Det var også en ganske sterk psykisk påkjenning å gå gjennom de siste månedene, og jeg håper jeg kan bruke denne bloggen og plattformen til å prate om psykisk helse. Mine meninger, mine erfaringer, og mine råd og ideer – til hvordan man kan få en lysere hverdag. Jeg har masse tanker jeg har lyst til å dele med dere, og kanskje andre har tanker de vil dele med meg også.
Ellers tenker jeg å skrive litt om det som faller meg inn, om det er noe du ønsker jeg skal skrive om – så legg igjen en kommentar! Foreløpig er alt dette ganske nytt, men jeg skal nok få dreisen på det etterhvert 🙂
