Nyttår, hormonforandring og isbading.

Godt nytt år alle sammen! Tidenes mest emosjonelle høytid er over, og det nye året er fult i gang.

Det er ikke jul uten litt gråting. Ihvertfall ikke for meg. Gråte litt for alt som ikke er sånn som på tv, over de man savner, over de man ikke savner, og over at det nærmet seg slutten på et helt fantastisk, grusomt og minnerikt år. På toppen av det hele valgte jeg å gjøre en hormonforandring midt i jula, du vet, bare for å spicy ting litt opp. Og jeg vet ikke om det er noe som heter hormonabstinenser, men jeg har offisielt begynt å bruke manne-deodorant. Livmoren min har våknet til igjen (og med det så mener jeg hovnet opp, heh) Etter å ha følt meg kronisk gravid i flere måneder med både spiral og p-piller, bestemte jeg meg nemlig for å ta denne pausen midt i jula å håpe på at alle bivirkningene unntatt hovne pupper (for det er jo tross alt ikke det verste som kan skje) skulle bli borte. Det ble de, ikke. Så nå ti dager senere bestemte jeg meg for å begynne igjen, og har skjønt at noen av disse bivirkningene mest sannsynligvis kommer av andre ting, som det gjenstår å finne utav. Yay!


Meg som ser sinna ut på nyttårsaften.

i dette kaoset av avgjørelser, tanker og julemas (og julekos men det ødelegger litt stemningen på innlegget hvis jeg nevner noe koselig nå) så har jeg prøvd å finne kreative måter å overleve på. Litt julefri fra stallen gjorde også at jeg ikke kunne forsvinne inn i heste-bobla mi. Så da dro jeg med meg pappa på isbading, overbevist om at han kom til å si nei eller feige ut (slik at jeg slapp å gjøre det likevel) men når han da ble med og stoltheten min er ganske så høy, ble det fort en dukkert likevel. Det er faktisk ingenting som gjør at man kjenner at man lever, så mye som kaldt vann. Så hvis du er som meg – og trenger å kjenne at du lever (for det gjør man vell bare av og til eller?) så anbefales det på det sterkeste å ta seg en svøm. Bare husk å puste, og skifte til tørre, varme klær øyeblikkelig etterpå. (For bikinien din fryser nemlig når den er våt og det er minusgrader ute, heh)

Meg som er badass. 

Jeg vurderte å skrive en lang tekst om 2020, men fant ut underveis at det egentlig ikke er så interessant å høre en lang tekst om all kjærligheten, angsten, fortvilelsen og gleden jeg følte på i 2020. (Og hvis du har lyst til å få et innblikk i det så har jeg allerede postet en video på instagram som oppsummerer). Men jeg er både glad og trist for at 2020 er over. Glad fordi det har vært et bedritent år med korona, men også trist fordi det er mange minner og øyeblikk i 2020 som er meg veldig nære. Men jeg tror at det nye året har masse nye overraskelser, gleder og utfordringer på lur (Det må jo litt utfordringer til også). Det er på tide å se fremover og glede seg til alt som kommer.

Akkurat det å starte med blanke ark tror jeg er bullshit, for man er ikke en ny person over natta og man vil alltid ha med seg minner og lærdom. Det jeg derimot tror på er å se på det nye året som et nytt kapittel i livet, hvor man tar enda smartere valg, tar med seg alt godt og jobber med det som ikke er like bra. Den eneste veien ut – er igjennom.