Jeg har lenge hørt folk klage på dårlig uteliv på Jessheim, og i går kan jeg konkludere med at jeg har funnet topp 1. heteste sted å tilbringe lørdagskvelden!

Nemlig..! Legevakten. Ikke bare kommer den med mye ventetid og ubehagelige sykehussenger, men er du heldig får du også et ambulanseteppet med på kjøpet. I går ble nemlig frøken underliv meget sint og etter noen timer med det som minnet om rier, kom jeg jo plutselig på at “Hey, jeg skal da ikke føde”. Jeg kastet innpå med noen smertestillende og tenkte at nå får hun snart roe seg her, men frøken underliv hadde andre planer. Jeg tror hun fikk tak i en kniv et eller annet sted for plutselig begynte det jo en knivstikking-episode både i nedre delen av magen men også i hele underlivet? For en dramatisk frøken. Jeg prøvde alt jeg kunne for å avvæpne denne situasjonen men ingen ting ville roe ned frøken underliv, og da knivstikkingen ikke så ut til å ta slutt måtte vi ta oss turen til legevakten. Kanskje de kunne overtale frøken underliv til å legge fra seg kniven her?

Her er jeg og frøken underliv svært uenige.

Der ventet det ikke bare 1, men 2 sprøyter i rumpa!

Dette burde kanskje ha roet ned frøken underliv men neida, hun var fremdeles sint. Så vi ventet og ventet, men hun ga seg ikke med denne knivstikkingen og til slutt ble det to sprøyter i armen også. Da be jeg så sløv at jeg til slutt ikke la merke til dette helvetet frøken underliv drev å stelte i stand, selvom man fremdeles kunne merke at hun holdt på. Ikke engang 4 injeksjoner skulle stoppe frøken underliv når hun først var i gang. Da klokken begynte å nærme seg midnatt var både jeg og frøken underliv så slitne at vi valgte å dra hjem og prøve å sove, isteden for å bli på døgnenheten de har der. Jeg vet ikke hva frøken underliv hadde mest lyst til men jeg føler meg alltid best i min egen seng med varmeflaske, og frøken underliv hadde nå roet seg litt. Vi kom oss trygt hjem, hun fremdeles litt sint og jeg ganske sliten.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Ps: I dag er vi venner igjen, og frøken underliv har lagt fra seg kniven.

Da jeg ble syk var det siste jeg kunne tenke meg å reise noe sted. Nå et år senere sitter jeg i Montenegro, i samme kropp men med ny erfaring.

Å reise noe sted når man er syk? Med flyreise, ukjent mat, nytt sted og annen temperatur? Det høres kanskje ikke så fristendes ut. Men hva gjør man da hvis man er kronisk syk? Hvis man faktisk ikke kan styre om man blir dårlig på eller under reisen?

Det er så viktig å ikke gi opp drømmene sine selvom livet forandrer seg, men heller tilpasse seg sin nye situasjon. Lenge tenkte jeg at jeg aldri kom til å reise igjen, noe som jeg har elsket å gjøre. Planen min var å ta en bachelor mens jeg reiste rundt i verden, noe jeg begynte på men måtte avbryte. Etter det ble reising lagt på hylla. Jeg kunne ikke tenke meg tanken på å sette meg på et fly igjen, eller måtte bestille mat jeg ikke kjente så godt til. Men så meldte reiselysten sin ankomst, og jeg måtte ta et oppgjør med meg selv. Skulle jeg la min nye situasjon hindre meg i å leve slik jeg vil? La frykten for at noe kan gå galt hindre meg i å prøve? Svaret var lenge ja, jeg var ikke klar, eller sterk nok til å håndtere det dersom noe skulle skje. Men nå er jeg på ferie i Montenegro, og det har gått veldig fint. Mye fordi jeg har vært både mentalt og ikke minst praktisk forberedt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Mine beste reisetips!

• Ta med deg varmeflaske på flyet. Du kan spørre flyvertinnene om de kan fylle den for deg med varmt vann, noe som gjør flyreisen lettere om du har smerter. Det finnes også  varme-belter (som egnt er ment for korsryggen, men jeg snur de bak frem) som du kan ha på under klærne. Disse kan kjøpes på apoteket.
• Ha med deg smertestillende, og ha de lett tilgjengelig. Jeg har alltid med meg en toalettmappe med tabletter, samt en bitte liten mappe med noen få tabletter som jeg kan ha i vesken. Skulle jeg få behov for smertestillende, er det da lett tilgjengelig og en stressfaktor mindre.
• Vær snill med magen. Det å fly kan påvirke magen til mange, sykdom eller ikke. Og når du allerede har en kronisk betennelsestilstand der så kan det være lurt å unngå mere ubehag i samme område. Så, spis sunn og lett fordøyelig mat de siste dagene før du skal ut å reise (gjerne hele tiden om du har viljestyrke til det) og unngå ting som gir mye luft. Jeg tar også probiotika hver dag, og det hjelper meg.
• Skriv en liste over ting du er redd for skal skje. Skriv deretter ned hva du kan gjøre hvis de skjer, hva slags løsninger som finnes. Kanskje kan de heller ikke løses, men kan du isåfall leve med det? De aller fleste tilfeller kan vi det, men det er lettere å bli i komfortsonen. In the end, så er det ikke store forskjellen på å ha vondt på ferie, eller hjemme. Men forskjellen er nok tryggheten man føler og derfor er det viktig å jobbe aktivt med den følelsen. Hva trenger du for å skape en trygghetssone for deg når du er borte?
• Legg en plan. Forutsigbarhet er gull, og det kan være lurt å planlegge deler av turen på forhånd. Da blir det litt mindre stress og man føler seg tryggere. Vet du at du kommer til å få ekstra vondt en dag eller være ekstra sliten, legg da båtturen til en annen dag. Lytt til kroppen og samarbeid med den.
• Ha med deg distraksjoner. Om du liker å lese, se film, drive håndarbeid eller høre på musikk. Ha med deg ting du kan distrahere deg med både på flyturen og under selve oppholde. Det er gull å ha hvis man får smerter, for jo mere vi kjenner etter og har fokus på smerten – jo vondere gjør den.
• Drikk masse vann. Bare gjør det, vann hjelper på alt.

Ikke minst, nyt ferien! Du fortjener det<3

Nå sitter jeg på flyet på vei til Dubrovnik  klar for en miniferie sammen med mamma, og har noen tanker jeg vil dele med dere.

Det skal bli godt å reise bort noen dager og få litt sol og varme. Mamma har vært en av mine største støttespillere det siste året, og det blir fint med litt tid bare hun og meg.

Den siste perioden har jeg jobbet mye med meg selv. Det har skjedd en del ting på privaten, jeg har vært mye på smerteklinikken og gjort endringer igjen i medisiner og hormoner. Jeg har begynt å lære meg hvordan jeg skal jobbe med og ikke imot smerten, og veien til aksept blir nærmere og nærmere. Det er tøft. Noen dager vil man bare legge seg ned å gi opp, lei av en kropp som bare verker, lei av hormoner, bivirkninger og et svingende humør. Andre dager klarer jeg å finne den balansen, den tryggheten som holder bena nede på bakken og gjør situasjonen mere holdbar. At jeg klarer å akseptere at ting er som det er, uten å la det ødelegge meg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Foto: Erik Lund Johannesen

Fokus.

Jeg har fått mye hjelp på smerteklinikken på fokus, distraksjon og ikke minst lære meg å kjenne at ting kan være godt. Når man har kroniske smerter kan kroppen fort gå i lås og «alt» blir vondt. Ting som pleide å være godt, eller kanskje man ikke klarer å kjenne etter lengre fordi all fokus er på smerten. Man blir høysensitiv, kjenner etter ubevisst. Man blir redd for smerten og leter etter den, for man vet den ligger så lett tilgjengelig. Jeg har skjønt at alle disse tingene er helt naturlig, men det gjør det verre og vanskeligere.

Jeg har prøvd å fokusere ekstra mye i det siste på det som føles godt. På de delene av kroppen som ikke gjør vondt. På å kjenne bena mine i bakken og underlaget jeg ligger på, når jeg har smerter. På å klare å snu «nå har jeg vondt, jeg må ligge i sengen og ta smertestillende og kan ikke gjøre noe ting» til «jeg har vondt, så da tar jeg smertestillende og legger meg i sengen med noe kos og Netlix, også skal jeg kose meg så mye som mulig». Det er noe idet å «bare tenke positivt», men det er ikke lett. Men dersom man finner riktige teknikker og klarer å fokusere på det som er bra, selvom det er mye som ikke er bra så er man et godt stykke på vei.

Nå sitter jeg som sagt på flyet, og vi skal snart gjøre oss klare for landing. Jeg blir alltid litt nervøs når jeg skal ut å reise, og særlig det å fly har vært utfordrende etter jeg ble syk. I dag har det gått ganske bra, for jeg har forberedt meg både mentalt og praktisk. Jeg skal lage et innlegg med reisetips for deg som har endometriose (eller kanskje andre utfordringer/sykdom) ila de neste dagene. Jeg har funnet noen triks og tips som hjelper meg og gjør meg tryggere på å reise 🙂