Når man føler seg tom

Den siste tiden har jeg følt meg mye tom, uten motivasjon og fatigue. Hva gjør man da?

Jeg har vært inne i en ganske dårlig periode og skolearbeid har blitt nedprioritert. Enkelte dager har jeg ikke klart annet enn å ligge i sengen, og målene for dagen har vært å spise, gå på do og å ta en dusj. Det føles skikkelig patetisk, å få til så lite. Men jeg prøver å minne meg selv på at de dagene man føler seg sånn så er det en seier å klare så enkle ting som å få i seg litt mat, eller å ta seg en dusj. Noen ganger blir selv disse enkle tingene vanskelig, og vist skal vi heie oss opp og frem når vi klarer de!

Et bilde fra en dag hvor jeg følte meg skikkelig bra, for sånne dager kommer det mange av. Kanskje bare ikke i dag og det er helt greit.

 

Hvordan løfte seg opp og ikke grave seg ned?

Det er vanskelig å ikke grave seg ned når man føler seg slik. Når alt av ting du burde ha gjort henger over deg, og samvittigheten for å henge etter på arbeid eller skole sniker seg innpå. Når haugen med klær blir større fordi du rett og slett ikke har orket å rydde den bort. Men noen ganger er det helt OK. Noen ganger må man kanskje gjøre ting litt annerledes, for å klare å komme seg igjennom dagene. Noen ganger må man kanskje nedprioritere å lese det ene kapittelet du burde ha lest og bruke den lille energien man har på å gå seg en tur. Hva er viktigst? Hva vil du prioritere? Hva er målet ditt for dagen i dag?

Jeg har bestemt meg for å sette små overkommelige mål på dager som dette, noe jeg vet jeg kan klare. Noe jeg må pushe meg litt for å gjøre, men som er gjennomførbart i den formen jeg er i. Gjerne noe som gjør meg godt, for det kan være at på nettopp disse dagene skal man prioritere å ta en te-kopp med en venninne, eller å gå en tur i skogen. Noe som kan gi litt positivt påfyll. Det kan være viktigere enn å rydde igjennom de papirene, for det kan man tross alt ta en dag man føler seg bedre. Ta vare på seg selv, gjøre noe som gjør deg godt.

Tvinge frem et smil. Eller to, selvom man ikke vil. Si fine ting til seg selv. «Du er pateti… nei, du er faen så sterk som klarer å eksistere på dager som denne». «Du er bra nok».  Ikke sammenlign deg selv med andre, vi går alle gjennom forskjellige ting og det glansbildet du ser på Instagram er ikke nødvendigvis et realistisk bilde av hvordan livet er. Gå en tur i skogen og hør på alle lydene, virkelig hør og føl. Fokuser på det du kjenner som er godt, for det vil alltid finnes noe godt å fokusere på uansett hvor mye vondt som også finnes. Finn den ene gode tingen og hold fast på den, fokuser. Tenn et lys, tenk på morsomme minner og husk at de kommer igjen. Kanskje ikke i dag, men de kommer.

Og klarer du ikke gjøre noe som helst i dag, så er det også helt greit. Det kommer en ny dag i morgen❤️

 

// Jeg har forresten publisert en ny YouTube video, om min opplevelse av laparoskopi operasjon + en liste med tips for deg som skal inn til lap. Du kan finne den ved å trykke på YouTube symbolet på toppen av bloggen.

 

Jeg har startet med YouTube!

En stund tilbake var jeg inne på å åpne en YouTube-kanal, og nå er min første video ute!

Det er med en kaffekopp i hånda og mye nerver jeg poster min første video. Dette er andre gangen jeg spiller den inn, og så perfeksjonist som jeg er så blir det aldri helt bra nok. Men poenget her er heller ikke at jeg skal vise frem utrolige redigeringsskills eller hvor flink jeg er til å prate foran kamera, det er å dele erfaringer og å kunne hjelpe noen i samme situasjon. Så nå blir videoen postet og «flink jente»- syndromet kan gå å ta seg en bolle.

Her er videoen:

 

Jeg har spurt meg selv, når skal jeg slutte å snakke/skrive om dette her? Og svaret er på langt nær ikke enda. Ikke før vi får en fungerende behandlingssystem og oppfølgning, før det gjøres mere forsking og endometriose blir tatt seriøst og sett for hva det er; så mye mere enn «a bad period».

Jeg har flere ideer til ting å snakke om, men jeg hadde satt stoooor pris på tilbakemeldinger om ideer eller konstruktiv kritikk! Jeg er veldig åpen for forslag, hvis det er noe dere føler trengs å prates om eller dere ønsker jeg skal snakke om.

Jeg håper jeg kan få andre jenter der ute til å føle seg litt mere fab with a heating pad❤️

Team «får ikke til en dritt»

Det er tirsdag og siden i går har jeg og frøken underliv vært deltagere i «You think you can sleep?»

Denne konkurransen går utpå å sove så mye som mulig, og se hvor sliten du fremdeles klarer å være. Jeg må si at frøken underliv og meg, vi skårer ganske så bra og etter å ha ligget i senga hele gårsdagen og i dag, så er vi fremdeles (trommevirvel) utslitt!

Frøken underliv har nemlig med noen slike ekstraeffekter som heter «smerteanfall tropical versjon» og «la meg stikke en kniv i din vagina/ med pasjonsfrukt». Disse spesial effektene har gjort at vi kan sove ekstra lenge, og likevel være ekstra slitne. Yay team «får ikke til en dritt» skårer poeng igjen!!!

 

Frøken underliv har også en annen superkraft som heter «endobelly faen i helvette» som gjør at hele magen din hovner opp av inflammasjon, du kan ikke bruke stramme bukser (om i det hele tatt bukser), og det ser nesten ut som du er gravid? For noen superkrefter!!! GIRL got some power.

 

Team «får ikke til en dritt»

Vi vender nå utav sengen med førstepremien vell i boks, og mestringsfølelsen på plass. Energinivået er fremdeles ødelagt, noe jeg må si er ganske imponerende. Jeg tror faktisk vi klarte å nå det stadiumet som heter fatigue? (Ikke dårlig i know) Så vi sier oss vell fornøyde med det.

 

En periode her følte jeg at jeg og frøken underliv var et ganske dårlig team, for lesing av bøker, forelesninger og slike ting er vi ikke så gode på. Men så fikk vi jo til dette her! Førsteplass og greier. Lurer på hva det neste vi klarer er, kanskje opprettholde et smerteanfall i mere enn 15 timer som er rekorden. Vi får se.

 

Xoxo team «får ikke til en dritt»