De dagene mellom jul og nyttår

Det er de dagene mellom jul og nyttår som fyker forbi uten at man får med seg hvilken dag det er. Vi du dra på fest på en onsdag? Ok. Sove hele dagen? Ok. Fyke avgårde på ski?? Ok. Gjøre egnt hva du vil????? Ok.

Det har vært veldig godt med litt juleferie. Komme hjem til familien, være masse sammen med vennene mine og å dra på rideturer. Tenke på helt andre ting enn man vanligvis gjør, se på alt for mange filmer og spise masse julemat. Frøken underliv har ikke vært glad igjennom hele jula, men jeg har kost meg masse likevel. Julemat er ikke akkurat det mest anti-inflammatoriske å spise, men julemat MÅ jeg ha i jula så det får bare gå. Jeg har proppet i meg alt jeg har hatt lyst på, drukket kakao med krem og kost meg masse sammen med mine beste venner.

Hest er best♥

Det beste jeg vet.

Det har vært så digg å ri litt igjen og være ute i skogen, det er absolutt det beste jeg vet. Det har blitt litt mindre av det etter jeg flyttet til Oslo, og jeg kjenner jeg har savnet det så mye. Jeg vurderer å ta med meg bilen min til Oslo igjen på nyåret og leie en parkeringsplass så jeg kan kjøre og ri et par ganger i uken. Det er så godt for hodet og kroppen å tilbringe litt tid på hesteryggen. Ikke minst morsomt å herje rundt i snøen. Jeg trenger litt mere hest i livet mitt, og det skal bli en større prioritet i 2020.

Jeg har sagt jeg skal skrive et innlegg til dere med tanker om operasjonen jeg snart skal gjennom og litt om forberedelser osv, og det kommer. Men jeg har rett og slett ikke orket å tenke på det enda. Jeg både gruer og gleder meg, men jeg har hatt et stort behov for å ta litt pause fra det når jeg har mulighet. Innlegget kommer derfor enda nærmere selve datoen. Per nå skal jeg fortsette å nyte ferien min og fylle den med enda mere morsomheter og gode stunder. Det kommer til å bli en tøff periode, og det finnes ingen bedre oppladning en gode, positive opplevelser med mennesker man er glad i.

Er det egentlig jul før du er kledd opp i rødt fra topp til tå?

Jeg håper alle har hatt en fin juletid sammen med noen de er glade i♥

Det ordner seg til slutt!

Siste eksamen er levert og jeg har tatt juleferie!

Det ordner seg stort sett til slutt. Et par dager ekstra på eksamen gjorde at jeg fikk tatt igjen det jeg mistet, og jammen gikk det til slutt! Jeg leverte den i går og er søren meg stolt over at dette semesteret er fullført! Så nå har jeg juleferie og er storfornøyd med det!

Jeg blogger veldig ofte om ting som er vanskelig. Inngrep, operasjoner og sykehus-avtaler, og det kan nok danne et litt negativt bilde av hvordan hverdagen min er. Noen ganger er det ganske så vanskelig også, og ønske mitt bak denne bloggen er jo å dele mye av disse tingene- gjerne for andre som går igjennom det samme. Men det er utrolig viktig å trekke frem fine ting også! Det er mange dager som er fine, hvor formen min er bra. Eller hvor jeg klarer å pushe meg til å gjøre ting selv om den ikke er på topp.  Jeg nekter å la endometriosen kontrollere hverdagen min mere enn det den absolutt må. Så jeg griper de gode dagene, eller timene og gjør det beste ut av de. Det har jeg lovet meg selv å gjøre.

Fra gårsdagens bursdagsfest. Har aldri brukt så mye puppeteip i mitt liv. 

Jeg lagrer alle morsomme snaps jeg tar, eller bilder. Jeg prøver å fylle de dagene hvor jeg er i form med ting som gir meg positiv energi, og det er nettopp på den måten at jeg kommer meg igjennom de dårlige. De dagene når jeg ikke klarer noen ting, så er det fint å trekke frem disse teite snapchat bildene eller gruppesamtaler med venninner og minne seg på hvor fint livet egentlig er. Selv om det ikke føles sånn der og da. For meg har det vært helt utrolig viktig å gjøre dette, og å prøve å le av de tingene som er vanskelig. Ta det med en dose humor.

Jeg kan fort få reaksjoner på at “Men var ikke du skikkelig syk for noen dager siden?” Jo, men det er sånn hverdagen min er. En dag kan jeg få så mye smerter at jeg må på legevakten, men disse anfallene går over og jeg kan være i god form igjen to dager etterpå. Hvis jeg da blir sittende hjemme og isolerer meg selv “i tilfelle” eller fordi jeg “burde” slappe av så mister jeg livskvaliteten min. Og jo, jeg tenker mye på det. “hva hvis jeg blir dårlig nå.” “hva hvis det skjer imens jeg er på denne festen eller på denne aktiviteten.” Men jeg har lært meg å akseptere at jeg får ikke styrt det overhodet, og skjer det så skjer det. Jeg vil heller leve livet mitt og gjøre de tingene som gjør meg glad, og blir jeg dårlig så får jeg dra hjem – enn å la være å gjøre det i tilfelle. Jeg slapper av hvis jeg er sliten, men de dagene hvor jeg ikke har så vondt så griper jeg de. For de kommer til tider i fåtall.

Dersom man vanligvis blir syk så er det vanlig å ta det med ro til det går over, men dette her går ikke over. Dette vil være med meg for alltid, og derfor må jeg gjøre det på min måte. Jeg velger å gripe og leve ut de dagene jeg kan, og være syk når jeg er syk. Noen dager har man kontroll over, og andre ikke.♥

Gårsdagens kaos som snudde alt på hodet

I går ble jeg trillet inn på legevakten i rullestol. Jeg hadde det verste smerte-anfallet jeg har hatt på lenge, noe som skulle ende med å snu alt på hodet.

Jeg satt hjemme å jobbet med eksamen da det plutselig begynte på samme måte som det har gjort mange ganger før. Men denne gangen skulle det bli enda verre. Et par timer senere, etter inntak av smertestillende uten effekt ble jeg trillet inn på legevakten i rullestol. 4 injeksjoner i rumpa og en god del tårer og støtte fra legene, så kom jeg meg til slutt igjennom det.

Så ble alt snudd på hodet. Legevakten i Oslo var helt fantastiske og tok meg virkelig på alvor. De tok kontakt med Ullevål for å få fortgang i ting, og allerede i dag fikk jeg telefon fra Ullevål hvor de beklaget seg for at jeg har måtte ventet så lenge. De har funnet endometriose på MR-undersøkelsen, og jeg er satt opp til ny operasjon allerede 8.januar. Brått ble alt snudd på hodet fra at jeg satt å ventet og ikke viste, til å begynne å forberede meg til en ny operasjon. Jeg har mange tanker rundt det å skulle gå igjennom en ny operasjon, men det skal jeg skrive litt om i et eget innlegg til dere senere.

 

Prøver å finne litt humor i ting som egentlig ikke er spesielt morsomt. Enten så kan man le eller så kan man gråte, right?

Utsatt eksamen.

Den siste eksamen min er en hjemme-eksamen og har ikke vært så lett å få til slik som formen har vært de siste dagene. Hele fredag var jeg dårlig, og nå med legevakt-besøk og morfin fungerer jeg ikke særlig bra. Jeg har derfor måtte søke om utsettelse, og jeg har fått notat og bekreftelse fra legevakten, så forhåpentligvis går dette igjennom og jeg får et par dager ekstra å levere eksamen på. Formen i dag har vært helt grusom og jeg har omtrent grått siden jeg stod opp, dagen etter morfin injeksjoner er ikke noe gøy. Jeg skulle gjerne unngått disse smertestillende om jeg kunne.

Mitt største ønske er å klare denne siste eksamen, og jeg nekter å gi opp selv om dette er vanskelig. Jeg har kun denne eksamen igjen, og jeg skal klare dette her. Jeg håper og krysser alle fingre for at formen er bra igjen i morgen, og at jeg om noen dager kan si meg ferdig med semesteret.♥

Leger som ikke ringer og siste eksamen.

For øyeblikket er jeg i gang med siste eksamen, og venter på telefon fra leger som ikke ringer tilbake.

Nå begynner jeg å bli ganske irritert. Mr-bildene mine har ligget på Ullevål i flere uker, men jeg får fremdeles ingen tilbakemelding. Eller det vil si, jeg har fått beskjed fra en lege på smerteklinikken om at bildene er der og resultatene er klare – men gynekologen som skal vurdere operasjon har ikke ringt. Jeg har ringt for å purre på tilbakemelding, og blir lovet at de skal ta kontakt. Jeg skulle høre noe i dag, men da klokken nærmet seg 12 forstod jeg at håpet begynte å renne ut så jeg ringte dem selv. Gynekologen som skulle ringe meg har tatt ut to uker ferie, og hva kommer etter det – jo jula.

Ser ikke helt ut som jeg skal få svar på disse bildene? Det er temmelig irriterende å gå rundt slik og vente og vente, og ihvertfall når man er mye dårlig og gjerne vil finne utav hva planen er videre. Ja, jeg har klart meg igjennom skole-halvåret, men det har søren ikke vært lett. Den tiden andre studenter bruker på å ha en jobb ved siden av studiene, bruker jeg stort sett på å være syk. Om ikke enda mer av tiden.

Sånn ser de tre neste dagene ut, også er det juleferie!

Kapasitet.

Jeg forstår veldig godt at de har mye å gjøre, og mest sannsynlig har de kanskje ikke kapasitet til å følge opp pasientene slik de selv ønsker. Men det er vell strengt talt ikke pasientene sitt problem? Det burde være midler nok til at man kan følge opp pasientene sine, hvertfall i den grad at man får gitt tilbakemeldinger og sendt henvisninger til operasjoner eller andre ting i lovlig tid. Når man er syk tar det gjerne mye energi, og det å skulle sitte å ringe rundt til forskjellige sykehus eller behandlingssentre for å mase på at de må følge deg opp er veldig tidskrevende. Ikke minst tar det mye energi, som man gjerne skulle brukt på f.eks å studere eller de andre “normale” ting som folk gjør.

Det burde skje en forandring, for det er alt for dårlig oppfølgning av endometriose-pasienter. (Jeg kjenner ikke godt nok til andre pasientgrupper til å uttale meg om det) Men det burde ikke være slik at de som ringer å maser mest, er den som får fortest hjelp? At det nesten forventes at du maser, før du får en tilbakemelding. Den skal vell komme automatisk når man har vært på en time, og man har vært på undersøkelse. Nei, det trengs mere midler til denne pasientgruppen og bedre oppfølging. I dag er det 2 måneder siden jeg var på MR… Og det skulle ta 1 uke å få resultatene…..

Nå skal jeg prøve å være litt mindre irritert, og fokusere litt mere på eksamen. Håper alle andre har en fin mandag♥

Det passer liksom litt dårlig akkurat nå.

Frøken underliv har vært litt forbanna, og har siden sist innlegg herjet i vei akkurat sånn som det passer for henne. Problemet er at det passer ikke så veldig bra for meg!

Sist uke var frøken underliv ganske forbanna. Vi hadde runder cirka annenhver dag med mye vondt og dette midt opp i eksamenslesningen. Jeg prøvde å fortelle henne at det passer svært dårlig akkurat nå, men hun hørte selvfølgelig ikke etter. Jeg vet ikke helt hvorfor hun er så sur, hun ville ikke svare på det heller. Jeg har eksamen nummer to i morgen, og føler meg litt dårlig forberedt siden jeg mistet så mange dager sist uke, men med omstendighetene tatt i betraktning så har jeg gjort så godt jeg kan. Vi får se hvordan det går!

 

Sånn tilbragte jeg store deler av uka.

Kan det være hun er sur fordi vi fremdeles ikke har fått noe svar på MR-bildene? Nå er det jo snart en måned siden jeg var å tok dem, og vi teller fremdeles! Jeg kjenner ihvertfall at jeg begynner å bli ganske oppgitt haha.

Det har vært litt stress på privaten, og det er mulig at anspenthet gjør henne enda mere sint. Jeg har derfor prøvd å tvinge meg selv til å trene, eller i det minste gå tur selv om jeg har vondt. Det spørs selvfølgelig på hvor vondt det er, men dersom det er mulig å pushe meg selv – så gjør jeg det. Så jeg har faktisk vært på både dansetrening og hatt time med personlig trener, og prøver å bare variere intensiteten utifra hva jeg kjenner går. Jeg har dratt meg opp av sofaen og varmeflasken for å reise på trening, og deretter hjem igjen til sofaen. Det blir stort sett ikke verre (og ikke særlig bedre heller, men jeg føler meg bedre). Det er så viktig å ikke stoppe å leve og gjøre de tingene man liker, selv om man har vondt.

 

Her var jeg litt irritert. (Eller ville bare vise frem neglene mine som jeg synes er sykt fine hehe.)

Siste delen av uka begynte det å lette, så jeg prøvde å gjøre litt hyggelige og sosiale ting for å lette på humøret. Hvis hverdagen kun består av å ha vondt eller å sitte å lese, så går jeg litt på veggen oppi hodet og jeg tror det er veldig viktig å prioritere ting som gir positiv energi. Dersom du har en skikkelig hyggelig kveld med en venninne, kan det hende det gir positiv energi som gjør eksamenslesning mye lettere, enn hvis du sitter hjemme og har det vondt og prøver å lese. Man må bryte litt ut av bobla noen ganger, og det vet man best selv hvordan man skal gjøre. Så på fredag dro jeg å danset salsa med venner isteden for å sitte hjemme å synes synd på meg selv, og jeg kjente det var riktig avgjørelse.

Jeg lever for å se de små stegene man tar, og å heie på seg selv hele veien. Jeg har fått lest mye, mye mindre enn hva jeg hadde håpet og planlagt, men siste uken var skikkelig tøff og det er viktig å huske på. Så lenge man har gjort så godt man kan, så er det faktisk mere enn bra nok.

Nå skal jeg drukne inn i bøkene for siste gang før eksamen♥