I morgen tidlig skulle jeg etter planen inn på Kongsvinger sykehus, og bli lagt i narkose for et inngrep.
Slik blir det ikke, da jeg er blitt forkjølet og de vil derfor ikke legge meg i narkose. Inngrepet mitt har blitt utsatt og jeg vet ikke helt om jeg skal være glad eller lei meg. Jeg var klar for å bare bli ferdig med hele greia, selvom jeg gruet meg veldig. Så på en måte er det dumt at det blir utsatt for nå får jeg jo enda mere tid å grue meg på, haha.. Men samtidig så vil de jo ikke gjennomføre det av en grunn, så jeg stoler på legene. Sikkert lurt at det ble sånn.
Jeg har derfor ikke noe spennende tarm-innlegg å dele med dere i dag, haha. Det får vi nesten spare til jeg faktisk skal inn på sykehuset. Planen nå blir da å prøve å bli kvitt denne forkjølelsen og bare ta det heeelt med ro. Nyte det fine været og prøve å få litt farge i ansiktet. Jeg har også funnet en ny serie på Netflix som er veldig bra, Quicksand heter den. Så hvis du trenger noe å se på i påsken anbefales den absolutt på det sterkeste!
Her skal jeg tilbringe de neste dagene frem til kroppen er i litt bedre form. Meg, varmeflaska og ingefær-te. Hvis du vil lese hvordan jeg lager ingefær-te kan du lese det her.
Vi har alle dårlige dager, og noen ganger føles de helt håpløse å komme seg igjennom. Kanskje du er syk, deprimert, går gjennom noe som er veldig vanskelig eller bare har en skikkelig dritt-dag? Vell, jeg vil dele mine 10 beste tips med deg!
Aksepter at du har en dårlig dag. Ja, denne dagen er skikkelig dritt. Det går bra, og i morgen er det mest sannsynlig bedre.
Prøv å gjøre det beste utav dagen. Er du i dårlig form? Klarer du ikke gjøre noen ting annet enn å ligge i senga å se på Netflix? Prøv å gjøre det til noe du kan kose deg med likevel. “Okei, nå er jeg skikkelig dårlig og orker ikke noe annet enn senga og Netflix, men da skal jeg kose meg med det.”
Vær god mot deg selv. Ta deg en dusj med favoritt-såpen din, kjøp deg en sjokolade eller noe du synes er godt, ta på deg favoritt-kosebuksa og gjør noe du liker. Prøv å gjøre små ting som kanskje kan få deg til å føle deg bedre.
Senk forventningene dine. Klarte du ikke gjøre alle de tingene du hadde planlagt i dag? Er du skuffet over deg selv? Prøv å rette fokuset over på de tingene du faktisk klarte, og med de forutsetningene du hadde. Tenk at du klarte å ta ansvar for egen helse og avlyse de planene du hadde, fordi det var det beste for deg. Klarte du bare å re opp sengen? Vell, da klarte du å re opp sengen og det er enkelte dager en prestasjon i seg selv. Noen dager klarer man kanskje bare å eksistere og å puste, men da har du jammen meg klart to ting!
Bytt rom. Prøv å ikke bli liggende i senga på soverommet hele dagen. Om det bare er å gå utav rommet og legge seg på sofaen i steden, så prøv å bytt miljø. Eller sett deg på kjøkkenet med en kaffekopp og et blad før du går å legger deg igjen.
Kom deg ut av pysjen. Ikke gå i pysjen hele dagen, prøv å ta en dusj og ta på deg behagelige klær isteden. Fordi vi forbinder soverom og pysjamas med søvn, og da er det viktig å beholde dette for kroppen og hodet sin skyld.
Gå deg en tur. Hvis du er i form, prøv å kom deg en liten tur ut. Å gå en liten tur i skogen, høre på alle lydene og få frisk luft kan gjøre underverker for hvordan vi føler oss. Aktivitet produserer endorfiner og gjør at man ofte føler seg bedre.
Ring en venn, eller noen i familien. Noen ganger er det godt å ha noen å snakke med, og å få litt støtte. Kunne gråte litt, fortelle hvordan man har det og at noen hører på. Eller kanskje du faktisk bare trenger å snakke med noen om noe helt annet. Ringe en venninne å høre hva hun gjør om dagen, om det har skjedd noe nytt i livet hennes? Kanskje det kan få tankene på noe annet og til og med få deg til å le?
Gi opp. Av og til er det greit å gi opp. Gråte, synes synd på seg selv og virkelig bare drukne i selvmedlidenhet. Men bestem deg for hvor lenge du skal gjøre det, f.eks 30 min. Og når disse 30 minuttene har gått, reiser du deg opp igjen også er du ferdig med å synes synd på deg selv. Sett en strek.
Husk at det går over. Uansett hvor håpløst ting føles akkurat der og da, så er det ingen følelser eller situasjoner som varer for alltid. Alt går over, alt vil en gang føles annerledes. Akkurat nå er det helt forferdelig ja, men det vil gå over. Bare pust♥
Noen ganger må vi bare prøve og prøve, helt til vi får det til♥
Er det en ting jeg har følt på mine siste 7 måneder med overgangsalder , så er det å være helt totalt emosjonelt ustabil.
Disse hormonene har tatt meg med på en berg- og dal-bane tur uten like, og jeg begynner å miste oversikten her. En dag er jeg så glad at jeg nesten eksploderer, mens andre dager skal det ikke mere til at noen ser på meg feil før jeg blir forbanna. Har fått meg en sånn fin, morsom hobby disse dagene hvor jeg husker alle teite ting jeg har sagt og gjort tidligere. Kanskje for sånn 2 eller 5 år siden, også ender jeg jammen meg opp med å sitte å sutre over det?! Altså, hvem er du kvinne som har tatt over kroppen min?????
Berg- og dal-bane eventyr!
Noen dager er jeg veldig glad. Da prøver jeg å passe på å henge med venner og sånne ting, sånn bare for å pleie relasjonene litt så jeg har noe å gå på. Det hender nemlig ofte at disse stakkars vennene mine får høre både sutring og sinne, som rett og slett må ut. (Minn meg på å kjøpe et takkekort og en blomst til hver og en av dem når dette hormon-eventyret er over.)
Det er dog flere dager hvor jeg er grinete og sur enn glad, og jeg er vell på generelt sett ganske følsom om dagen. Jeg trodde jeg gråt “mye” av triste filmer før, jeg tok feil! Nå er det jo et hyle-orkester hver gang et dyr dør, eller noe trist skjer. Og for all del du må ikke finne på å gi meg et kompliment eller si noe snilt, for disse hormonene gjør vist at jeg begynner å gråte av det også. Hvis noen blir litt sinte på meg fordi jeg kommer for sent (Noe jeg ganske ofte gjør, jeg klarer vist aldri å være tidsnok? Er det også en bivirkning??) så kan jeg lett begynne å gråte av det også.
Verdens største crybaby tenker kanskje du? Vet du hva, det tenker jeg også.
Å drukne i sin egen selvmedlidenhet.
Noen dager fungerer jo ikke denne kroppen og jeg er mer eller mindre sengeliggende. Da har jeg funnet en ny kul aktivitet som heter “la oss se hvor langt man kan synke i sin egen selvmedlidenhet før man drukner”. Jeg har så langt ikke druknet, men jeg har klart å komme ganske langt ned altså. Må si jeg er stolt over min egen prestasjon. Noen dager føler jeg at jeg ikke får til noen ting, da minner jeg meg selv på at jeg har blitt innmari god på nettopp dette her å synes synd på seg selv. Det er vell ihvertfall en prestasjon? Er det ikke?
Jeg pleier å holde såkalte “pitty-parties”. Det går ut på å holde en fest hvor du er den eneste gjesten, også setter man på trist musikk og gråter så mye man bare kan. Har hørt at det ikke er helt helsemessig forsvarlig å holde slike fester lengre enn en times tid, så jeg har prøvd å beherske meg. Can’t party forever, you know.
Når du tror du flyr også kræsjer du plutselig i bakken istedenfor.
Det hender jo at jeg som alle andre har masse energi og er i godt humør. Har gjerne veldig lyst til å gjøre en spesiell ting, er supergira og har gledet meg masse. Flyr på en sånn lykkeboble som man tenker aldri skal ta slutt, og man er verdensmester og kan klare alt! PANG sier det, også treffer du plutselig bakken. Du var vist ikke oppe å fløy likevel? Jaha, neinei. Plutselig var ingenting av det du hadde gledet deg til bra nok, og du har ikke lyst likevell?
Men du ville jo dra på den festen? Men nå vil du ikke? Fest er jo gøy da. Men blir så sliten. Men det er jo gøy, og man kan danse. Dansing er slitsom. Men du så jo bra ut da!! Men den buksa er kanskje ikke så kul.. Du har jo sminket deg så fint? Nei, vippene dine holder på å dette av. Det er jo gøy å være sosial da???? Men jeg klarer egentlig ikke konsentrere meg om at det alle sier.
Veldig mange kvinner som har endometriose sliter med smerter ved avføring, eller smerter tilknyttet fordøyelsen. Tarm-endometriose er noe som er vanlig, men det snakkes ikke så mye om?
Veldig mange av damene jeg har møtt som har endometriose har på et eller annet tidspunkt fått høre at det har irritabel tarm (IBS) eller en annen tarm-/mage-sykdom. Gjerne fordi legene har undersøkt dem uten å finne noe svar eller noen åpenbar diagnose, men man kan heller ikke benekte symptomene. Men har de egentlig det, eller er det “bare” endometriose? Fordi endometriose som vokser på tarm kan gi lignende symptomer som f.eks IBS, og det er ikke uvanlig at kvinner som har endometriose har vev som vokser på tarmen.
Hva slags tarm- og fordøyelsesrelaterte symptomer kan endometriose gi?
Smerter ved avføring
Fordøyelsesplager
Forstoppelse
Diare
Kvalme
Min erfaring med tarm-endometriose.
Da jeg ble operert fant de endometriose på endetarmen min, og jeg har og har hatt flere plager på grunn av det. Jeg har ofte smerter ved avføring, når jeg må på do, etter jeg har vært på do, og når ting beveger seg i tarmen. Do-besøk er ikke alltid så hyggelig med andre ord!
Dersom jeg får et smerteanfall reagerer også kroppen min ofte med å akutt måtte på do. Det er akkurat som om det blir så mye press i magen, at alt av eventuelt volum må ut. Dette er jo ikke så veldig gøy, ganske kleint, og ganske vondt! Men joda, det skjer. Det hender jo man er ute på noe med en venninne og skal kose seg, også setter smertene igang og BOM. Da er det bare å løpe til nærmeste toalett, veksle litt mellom å ligge på toalett-gulvet eller sitte på do. Men så kommer man seg gjennom det på en eller annen måte selvom det er både kleint, vondt og noe man helst ikke vil snakke om.
Man må jo nesten bare le litt av det? Tenk så mange stilige baderoms-gulv jeg har fått bli kjent med?????
Apropos tarm-endometriose skal jeg inn å gjøre et inngrep på tirsdag som følger av dette, og hvis du vil lese mer om min erfaring med tarm-endometriose og hva dette handler om – så kommer jeg til å skrive et innlegg om dette OG om inngrepet på mandag! Følg med 🙂
I dag tok jeg med meg Milla en tur ut i skogen, og til et av mine favorittsteder. Det er alltid så kos å ha med en firbent venn på tur.
Vi har tent bål og kost oss i sola og det gjorde så godt. Det er så deilig å være ute i skogen, kjenne sola mot ansiktet og få masse frisk luft. Været er helt nydelig nå og det var fint å bare sitte å nyte sammen med Milla. Hun koste seg masse og løp rundt som en tulling, skikkelig glad og full av energi!
Dagen i går var ikke så bra, og jeg måtte dra hjem fra jobb da formen ikke strakk til. Det gjør den ikke nå heller, og jevnt sett blir jeg bare dårligere. Jeg føler jeg prøver å kjempe med å komme meg opp av senga og gjøre vanlige ting, men så blir jeg slått ned igjen gang på gang. Jeg får bare flere og flere bivirkninger av behandlingen jeg går på, og står nå ovenfor et dilemma om jeg skal slutte på Procren sprøytene eller ikke. Jeg kan ikke ha det sånn som jeg har det nå, og jeg kjenner at jeg rett og slett ikke klarer mer.
Jeg må bestemme meg innen et par uker, og det er litt vanskelig. Jeg holder et håp vet at det kanskje vil bli mye bedre når jeg slutter på sprøytene, og at smertene nødvendigvis ikke blir noe verre. Man må bare prøve å holde hodet oppe og være positiv, selv når ting er vanskelig. For alt jeg vet kan det hende alt er annerledes nå etter operasjonen, og at jeg ikke har noe å grue meg for.
Fine, rare Milla min som alltid er så glad♥
Skog og natur gjør alltid godt for meg, og det er en av tingene jeg virkelig prøver å tvinge meg selv til å gjøre uansett hvor dårlig jeg er. Hvis man har lite energi må man ofte velge hva man skal bruke den energien på, og da velger jeg skogen. Ingenting som føles så godt som å være her ute i naturen sammen med Milla og sola. Milla sitt blide, rare vesen gjør meg også alltid så glad, så det blir helt klart en prioritet.
Jeg startet lørdagen med en lang ridetur i skogen sammen med en venninne, det var helt magisk og veldig etterlengtet. Ingenting som er så deilig som å sitte på hesteryggen langt inne i skogen og bare nyte. Sola som skinner og den friske luften. Det er terapi for sjela og jeg føler meg alltid bra etter en sånn tur.
Lørdag ettermiddag bestemte jeg meg ganske spontant for å dra på besøk til bestevenninna mi som studerer på Rena. Det er lenge siden jeg har vært å besøkt henne, og etter en kort telefonsamtale satt jeg plutselig i bilen på vei opp.
Det var kjempekoselig å se henne igjen og vi har kost oss masse. VI har vært på konsert med OnklP sammen med flere av vennene hennes, og spist digg mat. Vi så også på filmen Birdbox på Netflix (Sent ute jeg veit). Jeg har egentlig ikke turt å se den fordi jeg trodde den var skummel og jeg har ikke psyken til å se på skrekkfilmer haha. Men den var overraskende lite skummel, bare utrolig spennende! Vi satt limt fast til tv-skjermen begge to for å se hva som skjedde. Håper det kommer en oppfølger 🙂 Har du sett Birdbox?
Jeg kom hjem igjen i går, og det venter noen dager med jobb og litt forskjellige andre ærender. Det er alltid godt å komme hjem igjen til sin egen seng når man har vært borte. Jeg skal prøve å få kommet igang med trening igjen denne uken, og jeg tenker å prøve å få gått gjennom skapet mitt og sortert litt klær. Jeg har utrolig masse klær som jeg ikke bruker eller som ikke passer lengre, og skapet mitt hadde definitivt trengt en opprydning.
I dag er det søndag og hva er vell bedre enn å krype opp i sofaen med noe snacks og en god serie på Netflix?
Jeg har laget enda en liste til dere med mine favoritt-serier fra Netflix. Hvis du ikke så mitt første innlegg med anbefalninger kan du lese det her. Her kommer ihvertfall del 2, håper du finner noe du liker!
CRAZY EX GIRLFRIEND
Åhh denne serien er så morsom, kul og på kanten! Haha. Du blir dratt med inn i et drama med følelser, romantikk og besettelse. Jeg klarte ikke å legge denne fra meg da jeg først begynte, og man blir helt oppslukt etter å se hva som skjer neste episode! Her er det også flere sesonger.
GIRLBOSS
En morsom, kul serie hvor vi blir tatt med inn i tenåringslivet til hovedpersonen. Hun bestemmer seg for å starte sitt eget firma, og man får være med på reisen hennes inn i voksenlivet. Mye drama, følelser og selvfølgelig også litt romantikk.
PAPIRHUSET (Anbefales!!!)
Jeg elsker, elsker, elsker denne serien! Den er så spennende, fylt med action, romantikk og følelser. Den var helt umulig å legge fra seg, og jeg vurderer allerede å se den igjen selvom jeg nettopp så den. Her er det en mann som planlegger et stort ran ved å håndplukke noen av de beste kriminelle rundt om og sette de sammen til et team. Vi får være med på ranet time for time samtidig som vi får tilbakeblikk. Utrolig spennende, ANBEFALES!
SEX EDUCATION
En morsom tenårings-serie som handler om en helt vanlig gutt, som har en mor som er sexolog. Det er mange usikre ungdommer på skolen som sliter med problemer i forhold til sex, og han bestemmer seg for å ta saken i egne hender og starter en type rådgivning for de andre ungdommene. Den er morsom, klein og underholdende.
YOU ME HER
En litt annerledes serie hvor du blir tatt med inn i et forhold som skiller seg noe ut. Begge partene møter en jente som de blir betatt av og ønsker å delvis ta med inn i forholdet og vi får være med på denne reisen. Jeg har ikke sett absolutt hele serien, men jeg synes særlig starten var morsom, litt annerledes og setter spørsmål ved det tradisjonelle forholdet.
THE 100
En overlevelses-serie som handler om en gruppe mennesker som prøver å overleve på jorda etter en stor forandring. Den er spennende, full av action, drama og utfordringer. Veldig spennende serie, den er også bittelitt skummel (Synes ihvertfall jeg men så er jeg verdens største pyse haha)
YOU
Vi blir med inn i en besettelse og vet ikke helt om vi skal heie på forholdet eller be hun om å løpe fort som f? Det som starter som en forelskelse med litt vell mye stalking viser seg å utvikle seg til enda mer. Masse drama, spenning og en psykotisk hovedperson. Veldig Spennede serie som skiller seg litt ut fra andre romantiske drama serier, verdt å se!
4.oktober 2018 fikk jeg diagnotisert endometriose.
Plagene startet en god stund før det, og slik er det dessverre for mange. For meg startet det da jeg var cirka 15 år. Jeg forstod ganske tidlig at det var noe som ikke stemte med meg, for jeg hadde sterkere menstruasjonssmerter enn venninnene mine. Jeg begynte på P-piller tidlig, og det ga noe effekt, men magesmertene var der fremdeles. Jeg oppsøkte gynekolog og fikk beskjed om å prøve andre p-piller og å hoppe over “pausen” på pillebrettet. Dette resulterte i flere år med bytting av p-pille merker, og å prøve å hoppe over blødningene. Men fungerte det? Nei, jeg blødde gjennom alt uansett.
Noen år etter dette oppsøkte jeg igjen gynekolog og svaret var det samme, jeg skulle ta p piller og hoppe over blødningene. Dette fungerte jo ikke på meg, men så finnes det jo en haug med p-piller der ute så det var flere merker å prøve. Noen kvinner har ekstra mye vondt under menstruasjon og eggløsning fikk jeg beskjed om, men jeg husker jeg tenkte at det må jo være noe galt med meg? Hvorfor går det ikke å hoppe over blødningene? Hvorfor har jeg så vondt?
Endometriosen tar over på ferietur.
Tiden gikk og jeg prøvde stadig vekk nye hormonpreparater. De fungerte en stund før de sluttet og fungere og det ble for vondt igjen, slik at jeg måtte bytte å prøve noe nytt. Smertene var der uansett, men i større eller mindre grad. En sommer dro jeg på ferietur på Madeira med min daværende kjæreste. Vi skulle kose oss og lade batteriene, og det gjorde vi i stor grad også helt til jeg en kveld ble dårlig. Min første reaksjon var at jeg hadde blitt matforgiftet, for jeg fikk plutselig sterke smerter nederst i magen som satte seg og ikke ga slipp. Men jeg var ikke kvalm, det var jo bare vondt? Jeg skjønte ingenting. Hadde med meg en liten mappe med smertestillende, så jeg tok det jeg hadde men med ingen effekt. Endte opp med å tilbringe kvelden i et varmt badekar mens han jeg var sammen med prøvde å trøste meg.
Da jeg kom hjem fra ferieturen reiste jeg til gynekolog, jeg hadde en sterk magefølelse av at det var noe som var galt med meg. Gynekologen fant ingenting som så galt ut, det gjorde de jo aldri for endometriose synes ikke på ultralyd. Men det ble funnet veske i bukhulen min, en god del med veske. Gynekologen visste ikke hvorfor jeg hadde veske der, og sa det kunne være en cyste som hadde sprukket. Men jeg hadde ingen cyste-arr, eller aktive cyster. “Det er ikke en cyste, det er noe annet” husker jeg at jeg tenkte, og jeg dro ganske skuffet og lei meg hjem fra timen. Jeg var redd.
Hvorfor er det ingen som skjønner hva som er galt med meg?
Et par timer senere samme kveld fikk jeg høy feber. Jeg skjønte fort at noe var galt, og dro på legevakten. Jeg hadde høy crp, og all vesken som var i bukhulen min hadde skapt en enda større irritasjon etter den gynekologiske undersøkelsen. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde fått en infeksjon i bukhulen og ble satt på antibiotika, og sendt hjem. Jeg måtte passe på feberen og ta febernedsettende om natten også. I dag lurer jeg på hva som egentlig skjedde, om jeg noen gang hadde en infeksjon eller om det bare var så mye betent og irritert endometriose-vev som slo ut på crp’en.
Jeg har bare ekstra mye vondt.
Til slutt konkluderte jeg med at jeg har bare ekstra mye vondt, og kanskje det bare er sånn jeg er. Gynekologen fant jo ikke noe? Jeg dro til legen og tok andre prøver, kanskje det var noe med magen? Blodprøver, avføringsprøver, urinprøver, ikke noe utslag.. Igjen bare blindspor, sitter det i hodet mitt? Hvorfor har jeg så mye magesmerter? Hvorfor har jeg menstruasjonssmerter til og med når jeg ikke har mensen?
Jeg husker det var en gynekolog som nevnte ordet endometriose, men jeg forstod det som at det var et begrep på menssmerter. Da hadde man bare ekstra mye vondt. Jeg føler ikke jeg ble fortalt eller gjort oppmerksom på hva dette egentlig var, og jeg følte plagene mine ble bagatellisert og normalisert. Jeg følte meg strengt talt som en hypokonder, fordi de fant jo ingenting som var galt heller? Også sitter jeg der å forteller at jeg har vondt, selvom kroppen min går feilfritt gjennom alle tester? Det ble ingen videre utredning, eller snakk om operasjon eller andre behandlingsalternativer. Jeg prøvde å innstille meg på at dette må jeg bare leve med. Dette er mensen.
Det var ikke “bare” mensen.
Jeg satte inn en P-stav som ga meg noen gode år, og jeg levde livet ganske så ubekymret. Det var en god periode, og jeg fikk en pause fra de verste smertene. Jeg hadde dog små-blødninger 3/4 av 7 dager i uken. Med disse små-blødningene kom det også svake smerter, og selvom det var mye svakere enn hva jeg var vandt med kom det mye oftere og det ble slitsomt i lengden. Det ble et nesten konstant “verk” eller ubehag som irriterte. Jeg bestemte meg derfor for å ta ut p-staven i juni 2018. Lite visste jeg da om hva som ventet.
Endometriosen eksploderer.
Dagen etter jeg tok ut p-staven begynte smertene. Sterke smerter. Jeg ventet og ventet på at det skulle gå over, men det gjorde det ikke. En uke gikk, smertene stoppet ikke. Blødningene stoppet, smertene varte. Hva var det som skjedde? Juni skulle vise seg å bli startet på en lang sommer, som kom til å koste meg mere enn jeg var forberedt på. Jeg tilbrakte måneder inn og ut på legekontor, legevakt, sykehus og med mye smertestillende. Jeg oppsøkte en privat gynekolog på Metro legesenter og fikk for første gang forklart hva endometriose er, og hva slags behandlingsalternativer som fantes. Jeg skulle begynne studiene mine i Argentina i slutten av august, og sto ovenfor et valg. Skulle jeg dra? Jeg skulle få operasjon når jeg kom hjem, og i mellomtiden kunne jeg ta dobbel dose med p-piller og eventuelt smertestillende. Det skulle nok bli bedre, og jeg ville nok miste blødningene. Jeg hadde tro på at det skulle stabilisere seg, og jeg begynte å føle meg bedre. Så jeg valgte å dra. Det kunne jo umulig bli noe verre enn hva det var? Endometriose er jo ikke farlig, det hadde jeg fått høre mange ganger.
Jeg dro. Men jeg ble ikke bedre, tvert i mot – så ble jeg mye verre. Det tok ikke mer enn et par uker før kroppen ikke ville samarbeide, og det ble til slutt for vanskelig å komme seg på skolen, eller være sosial. Leiligheten ble stedet jeg tilbrakte mest tid, med varmeflaske og smertestillende. Heldigvis hadde jeg en veldig omsorgsfull roomie, og en venninne til som begge hjalp meg masse.
Angsten kommer frem.
Jeg begynte å bli redd, veldig redd. Jeg visste fremdeles ikke hva som var galt med meg, og hvorfor fungerte det ikke med dobbel dose p-piller? Hvorfor tok ikke smertestillende smertene? Hvorfor fikk jeg reaksjoner som jeg gjorde? Det hang ikke sammen. Jeg følte at mine tidligere møter med helsevesenet hadde fortalt meg at endometriose ikke var farlig, det var ikke en alvorlig sykdom. Jeg begynte å tvile på om det i det hele tatt var det jeg hadde, for hvordan kan en ufarlig sykdom gjøre SÅ vondt? Jeg var redd, psyken min jobbet i mot meg og jeg begynte å finne trygghet i tanker man ikke burde finne trygghet i. Jeg var fortvilt, og det hele føltes håpløst. Til slutt ble jeg så syk at mamma ble sendt ned for å hente meg tilbake til Norge, og jeg fikk operasjonstid til kun to uker etter at vi kom hjem.
Angsten tar over.
Jeg hadde to uker igjen å vente. To uker, så skulle jeg endelig få vite hva som var galt. Det burde være overkommelig. Men to uker ble for lenge. Jeg stod fast på masse smertestillende, morfinpreparater. Det var det eneste som hjalp mot smertene, men de klarte ikke å fjerne dem. De var der konstant hele tiden og jeg fikk aldri en pause, tablettene trigget mareritt og jeg hadde helt sinnsyke drømmer. Det er begrenset hvor lenge man klarer å holde ut så sterk konstant smerte, og tankene mine hadde allerede festet seg til det eneste trygge jeg da viste om. Å vite at det fantes en utvei, hvis det virkelig ikke gikk lengre.
En dag var jeg ute å gikk i skogen sammen med mamma. Jeg gråt, jeg var så sliten, så lei, så deprimert og hun hadde prøvd å dra meg med ut i skogen for at jeg skulle føle meg litt bedre. Det skulle vise seg å bli den verste skogsturen jeg har gått. Et godt stykke inn i skogen får jeg et smerteanfall, det går rett gjennom alle smertestillende jeg stod på og jeg får fullstendig panikk. Jeg hyler, mamma ringer ambulansen. Det neste som skjer er uklart, men jeg har minner om at mamma haler meg ut av skogen og kjører meg hjem, hvor vi litt senere møter ambulansen.
Jeg “våkner” ikke opp før jeg kommer til legevakta. Smerteanfallet er over. Jeg prøver febrilsk å overtale legen, fortelle hvor vondt det var, og dette selvom jeg sto på sterke morfinpreparater. Jeg trygler de om å legge meg inn på sykehuset, sier jeg ikke klarer meg. Jeg klarer virkelig ikke mer. De ville ikke høre, ville ikke legge meg inn, og de sendte meg hjem med time på A-hus hos gynekolog dagen etter. En helt fortvilt og tydelig angstpreget pasient med store smerter i magen som de ikke kunne si hva var. Mamma sov på rommet mitt den natten, jeg turte ikke være alene. Tanken på å skulle måtte oppleve et slikt smerteannfall til var helt utenkelig, det ville jeg ikke klare, jeg hadde ikke flere krefter igjen. Mitt siste håp og trygghet var at de skulle legge meg inn på sykehuset da vi kom til gynekologen.
Det ville de ikke. De hørte ikke.Så klarte jeg ikke mer.
25.september 2018 ble jeg lagt inn på akuttpsykiatrisk avdeling ved A-hus.
Operasjonen, diagnosen blir bekreftet. Jeg har endometriose.
4.oktober 2018 ble jeg operert ved Ullevål, og fikk diagnotisert endometriose. Det fant endometriose på flere av organene mine, og selv om det er en vanskelig sykdom å leve med var jeg lettet fordi jeg endelig viste hva det var. Det føltes trygt å få et svar, og det var godt å være på Ullevål. Jeg har skrevet et lengre innlegg om selve operasjonen som du kan finne her om du ønsker å lese mere om det.
Å se tilbake
Når jeg tenker tilbake på min historie og behandlingen jeg har fått hos helsevesenet så er jeg skuffet. Skuffet over at unge jenters plager blir bagatellisert og normalisert. At det ikke finnes nok kunnskap rundt hva som er “vanlige” menstruasjonssmerter. At terskelen for å henvise til operasjon er så høy. At endometriose ikke blir sett på som en alvorlig sykdom, noe den i aller høyeste grad burde når den kan være så invalidiserende. At man skal måtte ligge med sterke smerter og likevel måtte overtale legene over hvor vondt man har, fordi det ikke blir tatt alvorlig.
At legevakten og sykehuset kunne sende hjem en pasient i min tilstand, noe som fikk for meg fikk fatale konsekvenser – Det kommer jeg aldri til å glemme.
Det er mye som kunne vært annerledes om jeg hadde fått hjelp tidligere, og det er vanskelig å tenke på. Det hjelper meg heller ikke å tenke på det, for det som har skjedd har skjedd og eneste veien å gå er videre. Jeg sitter i dag igjen med en god del erfaringer som har påvirket meg som menneske, gitt meg et annet perspektiv og en annen takknemlighet. Jeg vet jeg er sterk, og jeg vet at hvis jeg klarte å komme meg gjennom dette, så skal jeg klare det meste.
Jeg er veldig glad i ingefær og bruker det mye, og har en super enkel oppskrift til dere. Ingefær er betennelsesdempende, og lindrer oppblåst, irritert mage som f.eks endo-belly.
Jeg lager den med kun 3 enkle ingredienser, og den smaker veldig godt! Ingefær er også veldig bra for kroppen, ihvertfall utifra mine erfaringer. Har lest at ingefær kan virke betennelsesdempende, redusere kvalme og berolige urolig mage. Endometriose er en kronisk betennelsestilstand, og det anbefales å spise og drikke ting som er anti-inflammatorisk.
Jeg føler selv at ingefær hjelper, og jeg er glad i å drikke denne teen også om jeg er forkjølet, eller om jeg bare er litt sliten. Jeg føler den kvikker opp kroppen, også smaker det veldig godt. Jeg elsker ingefær med andre ord haha.
Finn frem ingefær, sitron og honning. Så skreller du av deler av ingefæren før du skjærer den i tynne skiver. 4/5 tynne, store skiver holder gjerne. Del 1 sitron i to, og skvis saften utav den ene halvdelen oppi koppen sammen med ingefæren. Smak til med honning, for å få en litt søtere smak.
Jeg liker å skjære ingefæren i tynne store skiver, da jeg synes det gir best smak. Man kan også skjære den i terninger eller andre biter.
Kjempeenkelt, og veldig godt. Jeg har virkelig så hekta på å lage dette, og det er bra for kroppen!
1 stk sinna underliv er nå klar for å bytte eier. Frøken Underliv har nå vært under mitt eie i 22 år, men grunnet interne konflikter og svært mye uenighet har jeg nå bestemt meg for å gi henne bort. Hun har sluttet å adlyde meg og mine ønsker, og er strengt talt blitt ganske sta og egenrådig.
Frøken Underliv gjør stort sett vondt hver dag. Hun sutrer og verker, og blir stort sett ikke fornøyd før hun får en varmeflaske, eller en sånn sterk liten tablett med rød trekant på. Noen ganger blir hun ikke fornøyd uansett hva jeg gjør, og jeg må si hun er ganske så kravstor. Bakevarer, sokker og koffein det vil hun veldig gjerne ha, men om hun får det så blir hun sinna og lager et skikkelig rabalder. Alkohol, sosiale eventer og lite søvn vil hun gjerne være med på, men da er hun sinna dagen etterpå. Noen ganger vet jeg ikke helt hva hun vil, hun pleier nemlig å oppføre seg ganske så fint helt til vi kommer ut på restaurant med venner, da blir hun sinna igjen.
Jeg har prøvd å ta henne med på treningssenteret, eller ut i skogen. Noen ganger virker det som om hun koser seg, mens andre ganger så slår hun seg helt vrang. Så da er det bare å avbryte å gjøre noe annet, disse gangene har jeg forstått at hun stort sett vil ha sofa og Netflix. Frøken Underliv har nok blitt litt vandt til å få det sånn som hun vil, og jeg tror det har gått litt til hodet på henne. Noen ganger har hun nemlig store humørsvingninger, og ombestemmer seg på hva hun har lyst til i siste liten! Det er ikke så lett å følge med på, og derfor har jeg ofte måttet avlyse eller endre ting i siste liten. Så lenge frøken er fornøyd liksom..
Frøken Underliv pleide å være glad i å ha besøk, men nå vil hun ikke det bestandig heller. Noen ganger blir hun sint og gjør vondt, også lager hun masse styr etterpå. Men så andre ganger så vil hun jo igjen?!?! For en ubesluttsom dame. Heldigvis har hun sluttet å blø, det pleide hun å gjøre i hytt og pine før men nå har hun gitt seg. Har måtte gi henne noen sprøyter med jevne mellomrom, og hun blir ikke så glad av det heller, men hun har hvertfall sluttet å blø. For DA var hun jammen meg sinna, og Frøken underliv er ikke så verst sammenlignet med den forrige versjonen. Men jeg er ganske lei henne likevell.
Frøken underliv pleide å være god venn med mine andre venner. Mr. Mage, og Herr. Fordøyelse blant annet. Men så fant hun ut at hun skulle lage noe spetakkel der også. Så nå er Mr. Mage ganske sint, og Herr. Fordøyelse er mildt sagt forbannet. Jeg har prøvd å sette meg ned å snakke med de sammen, men det går ikke noen vei. Jeg har kommet til konklusjon med at det vil ta tid før det vennskapet er reparert igjen.
Frøken Underliv og jeg pleide å gjøre alt sammen, men nå vil hun ikke det lengre. Jeg vil gjerne på jobb, være sosial og oppleve nye ting, og vil ikke hun. Hun vil bare ligge i senga å se på Netflix, sammen med en varmeflaske og en smertestillende. De har blitt hennes to nye bestevenner.. Jeg har prøvd å ta de med å se om vi alle kunne finne på noe sammen, men det har vist seg å være utfordrende det også. Det er ikke alle steder varmeflasken kan bli med, og disse smertestillende med rød trekant på har en tendens til å gjøre sosiale situasjoner litt utfordrende.
Jeg vurderer nå å legge Frøken Underliv ut på finn.no. Kanskje noen andre med en dose mer tålmodighet kan hanskes med henne.
