Jeg husker så godt hvor engstelig og nervøs jeg var før jeg skulle gjennomgå laparoskopi operasjonen, hvor mange spørsmål jeg hadde og tanker rundt selve inngrepet. Derfor vil jeg lage et innlegg til dere som forhåpentligvis kan gi et inntrykk av hva man kan forvente, og kanskje roe ned nervene litt. Håper dette kan være til hjelp!

**NB; dette innlegget er basert på min personlige opplevelse av operasjonen, og jeg kan kun fortelle om hvordan det var for meg. Det betyr ikke at alle vil oppleve det på samme måte, eller reagere på samme måte som meg.

De siste dagene før operasjonen var jeg veldig spent, nervøs, og tenkte mye på selve inngrepet. Hva gjør de egentlig?

Det de gjør er å gå inn gjennom forskjellige steder i mageregionen for å lete og eventuelt fjerne endometriose-vev. På meg gikk de inn gjennom navelen, og tre steder langs “trusekanten”. I tillegg brukte de noe som de førte inn i skjeden, slik at de kan vri på og flytte på den for å lete etter endometriose-vev i området rundt. Det er forskjellige metoder for å fjerne vev, de to jeg kjenner til er å enten skjære det vekk, eller å brenne det vekk. På meg ble jeg fortalt at de gjorde begge.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Slik så jeg ut et par dager etter operasjonen. De hvite plastrene viser hvor legene gikk inn med instrumenter for å lete etter vev.

Jeg ble operert ved Ullevål sykehus, og jeg må si at det var veldig godt å komme dit. Jeg møtte dyktige leger, og jeg følte meg trygg og tatt vare på. Operasjonen var utfordrende for meg da jeg gikk på en alvorlig psykisk knekk en uke før operasjonen og jeg var veldig skjør og redd. På tross av dette følte jeg meg så trygg som jeg kunne på Ullevål, og det var godt å komme til et sykehus hvor man følte man virkelig ble hørt, og ikke minst – at de faktisk forstod og hadde respekt for det jeg gikk igjennom.

Meg sammen med lege og sykepleier på Ullevål. Dette var etter operasjonen.

Selve operasjonsdagen for meg er ganske blurry, da jeg rett og slett var så redd og plaget av angst at jeg nok ikke klarte å være helt tilstedet. Jeg skal uansett dele så mye som jeg husker.

Jeg hadde fått beskjed om å faste før operasjonen, og vi ankom Ullevål grytidlig på morningen. Jeg møtte aller først en av legene som skulle operere meg, og som stilte meg litt spørsmål angående mine symptomer og smerter. Deretter møtte jeg en annen lege som gikk igjennom litt praktiske ting, og stilte meg noen spørsmål. Så ble jeg vist til et rom hvor jeg fikk klær å ha på meg, og noe premedisinering (smertestillende). Jeg fikk også beskjed om å barbere meg nedentil, og en barbermaskin for å gjøre det. Da jeg hadde fått skiftet og gjort meg klar, kom den andre legen som skulle operere meg inn for å snakke litt om operasjonen og stille meg noen spørsmål som hun også hadde. Her var jeg veldig nervøs, og det var godt å få stilt litt spørsmål i forhold til hvordan ting skulle foregå.

Dette var det siste bildet jeg tok før operasjonen, mens jeg satt i sengen på venterommet. 

Deretter ble jeg trillet inn til operasjonsrommet, og her tror jeg at jeg var så nervøs at jeg rett og slett ikke husker alt som skjedde. Det er litt utydelig når jeg tenker tilbake på det. Det siste jeg husker er at jeg fikk en maske til å puste i, før jeg så “sovnet”.

Jeg våknet opp med en sykepleier sittende ved siden av meg på oppvåkningen, og jeg husker det første jeg spurte om var om hun kunne holde meg i hånden. Haha. Så begynte jeg å komme til meg selv igjen, og følte meg egentlig ganske ok. Jeg var ikke kvalm, bare litt døsig og sliten. endelig hadde jeg klart å komme meg gjennom noe jeg hadde gruet meg til i lang tid, og jeg spent på å høre hva legene hadde funnet. På dette tidspunktet viste jeg fremdeles ikke om jeg hadde endometriose, da den eneste sikre måten å få diagnosen på er ved at legen utfører laparoskopi.

Etter operasjonen. Lettet og stolt over at det endelig var over, og spent på å få høre resultatene av legen.

Noen timer etter jeg hadde våknet opp kom den ene legen inn på rommet mitt.

Jeg fikk da vite at de hadde funnet endometriose på flere av organene mine, og at operasjonen hadde vært velykket. De hadde klart å fjerne alt vevet, og alt i alt så det nå veldig bra ut. Jeg husker jeg knakk sammen i gråt, og 20 kg lettet fra skuldrene mine. Endelig viste jeg hvor disse smertene kom fra, endelig hadde jeg en diagnose, noe å vise til som forklarte alt sammen. Jeg var nemlig svært redd for at de ikke skulle finne noe og at jeg skulle fortsette å gå rundt å ikke vite hva som feilte meg, så for meg var det en lettelse å få diagnosen.

Jeg hadde mye smerter etter operasjonen, og dessverre er det nok sånn at de som har mest vondt før operasjonen, gjerne får det etter også. (Det ble jeg fortalt) Jeg hadde også vondt og en sår følelse i underlivet, både på grunn av at de hadde vært inne i skjeden under inngrepet men også fordi de på meg satte inn en spiral samtidig. Dette kan være lurt å være klar over på forhånd, jeg tenkte rett og slett ikke over at det kom til å føles sånn og ble litt overrasket. Jeg fikk smertestillende og litt mat før vi satte kursen hjemover. Selve operasjonen er i utgangspunktet dagkirurgi, og man kan oftest dra hjem samme dag.

Her er mine beste tips til deg som skal gå igjennom en laparoskopi-operasjon:

• Ha med deg noen som kan kjøre deg til og fra, og gjerne passe på deg et par dager etter operasjonen.
• Gjør klart ting hjemme slik at det blir lett å komme hjem. F.eks kjøp inn lettvinte måltider, pass på at du har bøker eller lesestoff tilgjengelig, og at du har ryddet god plass i sofa og seng til de første dagene.
• Det kan være lurt å sørge for at man har løs avføring både før og etter operasjonen. Det kan være vondt å gå på do de første dagene etter inngrepet.
• Snakk med legene og still de spørsmålene du lurer på dersom du er redd eller nervøs. Det føles garantert bedre når man får svar på noen av bekymringene man sitter med.
• Prøv å lad opp dagene før operasjonen på en måte slik at du har litt positivt overskudd og føler deg bra før inngrepet, da vil man kanskje også føle seg bedre etter.
• Kom deg fort på beina igjen! Det anbefales å begynne å gå små turer så fort som mulig, og å komme tilbake til normalt aktivitetsnivå så fort det lar seg gjøre. (rådfør deg likevel med din lege om dette, da dette kan være individuelt fra operasjon til operasjon)
• Ha gode venner rundt deg. Det er ingen ting som er bedre enn å få veninner over til å muntre seg litt opp og kanskje se en film med deg de dagene man kommer seg etter en operasjon.
• VARMEFLASKE. Altsa jeg kan ikke få sagt hvor viktig dette har vært for meg, jeg gikk ikke et sted uten den varmeflasken i flere uker haha. Den hjelper mot smertene og virker lindrende.

Det er individuelt hvor lang tid det tar å komme seg på beina igjen etter en laparoskopi, men i utgangspunktet fikk jeg beskjed om at det var normalt med en ukes sykmelding. Jeg tror det er lurt å prøve å gjøre ting og ikke bli sittendes for mye i ro, men likevell ta hensyn til kroppen. Klarer man en liten gåtur, så er det absolutt bedre en ingen gåtur.

Masse lykke til, til deg som skal gjennom laparoskopi! Dersom du lurer på noe jeg ikke har beskrevet over så må du gjerne legge igjen en kommentar i kommentarfeltet. 🙂