Jeg er på Tv2 nyhetene

Fredag kveld var jeg å se på Tv2 nyhetene. Jeg synes det ble et veldig fint innslag, og håper dere syntes det samme. Jeg var ganske nervøs de dagene jeg gikk å ventet på å få se det ferdige resultatet, men det føltes veldig fint når det kom ut.

Tv2 skrev også i denne forbindelse en artikkel, hvor nyhetsinnslaget også ligger som video:

https://www.tv2.no/nyheter/10370054/

 

Håper dette kan være med å lage mere fokus, og at vi forhåpentligvis vil skje en forandring. Vi trenger et nasjonalt kompetansesenter, bedre behandlingsalternativer og mere alvor og kunnskap i helsevesenet rundt endometriose. Jeg vet jeg snakker på vegne av så mange andre.

Det som skjuler seg bak bildet

Instagram. En app laget for å dele bilder av deg selv, hverdagen din eller hva du enn nå måtte ønske- med dine følgere og verden rundt. En app som svært mange bruker. 

Ofte blir det slik at dersom man poster et bilde på Instagram, så skaper det en illusjon for hvordan man har det. Dersom man for eksempel sliter med sykdom eller er kronisk syk så kan man ikke legge ut bilder uten at man plutselig er “frisk” igjen og “hun kunne jo vært i jobb”. Jeg er så lei av disse kommentarene, eller å overhøre andre snakke nedlatende om mennesker som sliter med kronisk sykdom, men alikevell velger å dele øyeblikk fra hverdagen sin på sosiale medier. Det er så lite man vet om hva som ligger bak et bilde, og det er ofte ikke det som kommer frem. For om man faktisk hadde skrevet sannheten bak et av bildene, så deler man for mye? For det burde man holde for seg selv, eller det er ikke sånt man behøver å dele med alle.

“Før jeg tok dette bildet lå jeg på badegulvet og gråt fordi kroppen min gjorde så vondt. Jeg bestemte meg for å ta en dusj og sminke meg for å prøve å føle meg som et vanlig menneske. Jeg følte meg faktisk litt fin, og jeg tok et bilde som jeg deretter valgte å legge ut på instagram. Fordi jeg vil bare være vanlig, akkkurat som alle andre. Jeg prøver bare å leve et vanlig liv.”

Men man kan ikke legge ut det. For da klager man, eller man er selvsentrert som snakker om sin egen sykdom. Eller så er man selvmedlidende og oppmerksomhetssyk. Det er ikke sosialt akseptert å dele nedturer eller vanskelige øyeblikk på sosiale medier. Ihvertfall ikke mere enn en gang, da holder det vell kanskje?  

Burde det være sånn? Kanskje vi heller burde dele hvordan ting er, den ærlige og ekte sannheten? Ikke vet jeg. Men det jeg derimot vet er at jeg personlig ikke skal dømme noen utifra et bilde de legger ut på Instagram. For jeg har fått erfare på den vanskelige måten selv hvordan det er å bli frarøvet en vanlig hverdag. Hvordan det er å legge ut et bilde, fordi du etter flere timers anstrengelser klarte å få pyntet deg og dratt på arrangementet du hadde planlagt i flere uker. Du klarte det, selvom det så mørkt ut da du gråt bare timer tidligere fordi kroppen ikke ville sammarbeide, og du kom en time for sent. Men du kom deg ihvertfall dit, og du klarte det. Du følte deg faktisk fin, og du ville legge ut et bilde. Prøve å overbevise deg selv om at du lever et normalt liv, om at det ikke er “så” ille. At det går bra. At du er som alle andre.

Før jeg tok dette bildet hadde jeg sittet hele dagen og vurdert om jeg skulle avlyse en avtale. En avtale med en av mine beste venninner som jeg ikke hadde sett på flere måneder. En venninne som jeg under andre omstendigheter ikke hadde nølt med å møte. Men med en kropp som ikke vil samarbeide og et hode som forteller om alt som kan gå galt, krevdes det en kamp med meg selv for å møte opp på avtalen. Det ligger tårer og frustrasjon bak dette bildet. Det ligger følelser om å være misslykket og teit som ikke lengre klarer helt vanlige ting. Det ligger et ønske om å være seg selv igjen, om å være som alle andre. Et ønske om å klare å leve et normalt liv.

Men det er ikke det man skriver på insta.

Det er ingen som vet hvor mange krefter “Hanne” brukte på å komme seg på den skogsturen hun la ut et bilde av. Eller at “Anna” ble sengeliggende i to dager etter hun tvang seg selv på et familieselskap. Fordi de skriver ikke om det. De deler de gode øyeblikkene, det de får til og det de er stolt over. Akkurat som alle andre. Forskjellen er at det finnes mange mennesker som har store utfordringer i hverdagen, som vi ikke vet noe om. Derfor skal vi heller ikke dømme andre, verken hva de legger ut på insta eller hvordan de lever sitt liv. – For mest sannsynlig så prøver de bare å leve et normalt liv, akkurat som deg og meg.

 

Hva synes du om måten vi dømmer hverandre utifra bilder på sosiale medier? 

På forsiden av Lillehammer byavis

I dag finner dere meg på forsiden av Lillehammer byavis. Dette er et veldig åpent og ærlig intervju hvor jeg igjen forteller historien min, men i dette intervjuet snakker jeg også nærmere om hvordan endometriosen har påvirket meg psykisk, og konsekvensene av det.

 

Det ligger både på nett og i papirform. Hvis du ønsker å lese kan du gå inn her: http://www.e-pages.dk/lillehammerbyavis/222/

Tusen takk igjen for alle tilbakemeldinger fra dere der ute, det betyr så mye. <3 

På forsiden av Eidsvoll Ullensaker Blad

Torsdag var jeg på forsiden av EUB, hvor jeg snakker ut om mensen, smerter, endometriose og utfordringene som følger med.

 

Jeg får fremdeles meldinger fra kvinner som er i samme situasjon, og det er så leit å høre hvor mange som sliter med dette. Håper virkelig jeg kan være med å gjøre en forskjell ved å dele min historie, omså bare gjøre at dere som står midt oppi dette ikke føler dere like alene. 

Hvis du ikke fikk kjøpt avisen, kan du fremdeles gå inn å lese på http://www.eub.no/nyheter/–smertene-foltes-som-konstant-tortur

Det er bare å stille meg spørsmål eller sende meg melding om du har noen spørsmål, eller vil snakke med noen som vet hvordan det er å gå gjennom dette 🙂

Filmpremiere – Blodig alvor

Lørdag for to uker siden var jeg på filmpremieren på “Blodig alvor”. En film som handler om endometriose og adenomyose, og gir et innblikk i hverdagen til flere jenter som har disse sykdommene. Filmen var veldig rørende, og brakte nok frem mye sterke følelser hos mange. Det er ganske sterkt å se og høre historier som har mange fellestrekk med din egen historie, og å se hvor mange som er berørt av dette. OG ikke minst for noen tøffe damer som har stilt opp og deler så mye og personlig om sin hverdag, de fortjener en stor takk!

Filmen er gir et innblikk i hverdagen til jentene som er med, informasjon om kosthold, behandlingsalternativer, og du får se klipp fra en operasjon, samt høre spesialistene sin mening. En veldig opplysende og flott film.

Premieren ble holdt på Gimle kino, og vil vises flere steder om du gikk glipp av den. 

7. november skal den vises på Ringerike Kultursenter i Hønefoss. Håper også på at den etterhvert vil bli vist på tv!

 

Det var en veldig fin dag, og for en gjeng med damer! 

Dersom du ønsker å være med på arrangementer med Endometrioseforeningen, eller lese mere om dem og deres arbeid kan du gå inn på http://www.endometriose.no
De har også både facebook og Instagram!

Sak på Tv2

Sist søndag skrev Tv2 en sak om historien min. Responsen har vært helt enorm, og jeg er så glad for at det har blitt så mye oppmerksomhet rundt det. Det har vært vanskelig, men viktig for meg å dele dette. Vanskelig fordi det er sårt, personlig og man vet aldri hvordan det vil bli oppfattet før det kommer ut. Viktig fordi det er så mange kvinner der ute som sliter med dette. Hvis det å dele min historie kan være med på å hjelpe andre kvinner, så hadde det betydd så mye for meg. Jeg vet hvordan denne sykdommen kan ta over livet, og gjøre at en mister seg selv. Jeg vet også at det finnes så utrolig mange historier som min og så mange historier som har vart enda lengre og gitt enda mere fatale konsekvenser. 

Jeg håper det at jeg deler min historie kan være med å gi et håp til andre som gjennomgår det samme. Være med å øke kunnskapsnivå og å sette lyset på en sykdom som sårt trenger mere oppmerksomhet. Jeg har fått meldinger fra flere som sliter med det samme, og jeg er så takknemlig for alle som åpner seg og deler. Sammen er vi sterke, og jeg kommer til å fortsette å dele historien min.

Hvis du ønsker å lese saken kan du gå inn på:
https://www.tv2.no/a/10154013/

De siste dagene har jeg vært på flere intervjuer, og saken dukker snart opp flere steder også. 🙂

Hvem er jeg?

Hei dere som leser dette!

Dette blir mitt første innlegg her på bloggen. Jeg har etter litt om og men bestemt meg for å begynne å blogge, jeg skal ihvertfall prøve det en stund. Jeg ble i sommer veldig syk, og de siste månedene har det å skrive ned mine tanker og følelser vært en hjelp for meg. Men det føles mere meningsfullt å skulle dele det man skriver til et publikum, og det gir også mere motivasjon til å fortsette å skrive. Det å vite at man ikke er alene er en trygghet, og jeg håper jeg kan dele denne tryggheten med noen ved å skrive om mine erfaringer. Jeg synes det er kjempeviktig at vi snakker mere om ting som er tabu, og ting som er vanskelige.

Jeg er en av mange som har sykdommen endometriose, og jeg ble operert for en uke siden. Det har vært en lang, hard kamp, og jeg sitter igjen med en ganske vond og dramatisk historie. En historie jeg har bestemt meg for å dele, etterhvert når jeg er klar. Jeg håper å kunne hjelpe andre mennesker som opplever det samme som meg, og å vise at man ikke er alene. Støtte alle som står i denne situasjonen og kanskje føler seg like hjelpesløs og redd som jeg gjorde. Dele bilder, erfaringer og øyeblikk fra hverdagen min som gir en bedre forståelse for hvordan det er å ha endometriose, og hvordan man kommer seg videre.

Det var også en ganske sterk psykisk påkjenning å gå gjennom de siste månedene, og jeg håper jeg kan bruke denne bloggen og plattformen til å prate om psykisk helse. Mine meninger, mine erfaringer, og mine råd og ideer – til hvordan man kan få en lysere hverdag. Jeg har masse tanker jeg har lyst til å dele med dere, og kanskje andre har tanker de vil dele med meg også.

Ellers tenker jeg å skrive litt om det som faller meg inn, om det er noe du ønsker jeg skal skrive om – så legg igjen en kommentar! Foreløpig er alt dette ganske nytt, men jeg skal nok få dreisen på det etterhvert 🙂