Operasjonen er vell gjennomført, og jeg har vært hos tante noen dager sammen med henne og mamma for å komme meg på beina igjen.
Selve operasjonen gikk veldig fint, og formen min har holdt seg overraskende bra. Jeg fortalte dere hvor nervøs jeg var, men jeg klarte å holde hodet kaldt og psyken stabil hele veien. Det var vanskelig fordi jeg forventet nok litt ubevisst å oppleve det samme som sist, selv om jeg prøvde å minne meg på at sist gang var helt annerledes. Men det var jo det eneste jeg hadde å sammenligne med? Så uansett, det gikk veldig bra! Det er jeg skikkelig stolt over. Klapp til meg selv på skulderen!
Før operasjonen! På plass i sykehus-klærene, og prøver å holde nervene i sjakk.
De fant endometriose flere steder og fikk fjernet alt sammen. Om det hjelper, får vi se i månedene fremover. Jeg håper virkelig på det, men det er dessverre sånn med sykdommen at man ikke har noen garanti for noen ting. Men det de fant var på områdene hvor jeg har hatt vondt, og som kan ha trigget irritasjon på tarmen, så jeg er optimistisk til at dette kan hjelpe. Det er litt vanskelig å forklare akkurat hvor de fant vev fordi jeg forstod ikke alt helt selv, men jeg vet de fant endometriose i mellomgulvet (Helt oppe ved brystet) og at det var noen “lommer” fra arrvevet fra siste operasjon hvor det hadde vokst endometriose, og endometriose lignende vev som lå og holdt tarmen “stram”. Det var flere steder, og jeg håper det er noen av disse stedene som har ligget og laget smerter.
Jeg skal skrive en update på det når det har gått noen måneder. Utenom det avtalte vi at jeg skal få en henvisning til en annen gynekolog i Oslo som jeg kan gå til litt oftere og få oppfølgning. Det er jo litt komplekst dette med endometriose og smerter, for muskulatur kan bli stram av smerter, og hva skjer med stram muskulatur – jo, den blir vond. Så jeg skal begynne å gå til bekken-fysio, og er veldig spent på det. Første time blir i slutten av januar.
Etter operasjonen. Ganske sliten og litt groggy.
Ellers er jeg litt dårlig, og litt treig til beins. Jeg har en del vondt rundt om i hele mage-området og særlig rundt operasjons-sårene. Det er helt normalt og blir nok borte gradvis i løpet av en ukes tid. Jeg prøver å gå litt mer for hver dag som går, og jeg kjenner disse smertene blir gradvis borte. Jeg har mye luftsmerter og hele magen kjennes litt ut som bobleplast som bobler og sprekker hele tiden, og i skuldrene. Jeg har mast på mamma i mange dager om hun kan kna på skuldrene mine og jeg har prøvd å bevege de og gjøre forskjellige bevegelser for at luftsmertene skal slippe. Men det tar litt tid før det blir borte.
Slik ser det ut nå. Jeg er ganske hoven, men det synes kun fra siden. En liten kul som står rett ut og kan se ut som jeg er 3 måneder på vei. Men det er jeg jo ikke, haha.
Flinke sykepleiere og et par erfaringer rikere.
De var veldig flinke på sykehuset, og jeg ble tatt utrolig godt vare på. Herlighet så teit man blir av narkose og på oppvåkning. Jeg babler jo høl i hodet på folk til vanlig, men nå, nå var det ille. Jeg skravlet i vei på oppvåkningen og fikk sykepleieren til å flette håret mitt og fortalte alle hvor snille de var og hvor takknemlig jeg var for det, haha. Jaja, jeg regner med det finnes verre pasienter å ha på oppvåkning.
Et par ting jeg lærte denne gangen:
- Ikke reis deg opp for fort, da svimer du av.
- At varmeflaske alltid er gull å ha med seg, men det var ganske vondt å ha noe som helst på magen rett etter operasjonen. (Ihvertfall hvis det er veldig varmt) MEN den var gull å ha på skuldrene og ryggen for luftsmerter.
- Sykehustruser er fremdeles like sexy(Usexy?)
- Gå små turer selvom det er vondt og du er sliten, kroppen trenger å få litt bevegelse for å få ut luftsmertene og å komme igang igjen.
- Positive tanker, galgenhumor og mennesker som vil deg godt er oppskriften på hvordan takle vanskelige ting.
- Skriv ned ting du blir informert om av legene, for du kommer ikke til å huske så mye pga smertestillende og narkosen.
Akkurat nå er jeg veldig sliten, litt nedfor og har vell strengt talt hatt bedre dager, men jeg skal tillate meg selv og være litt nede. De siste dagene har vært en påkjenning for både kropp og psyke, og det å måtte være så mye i ro gjør ikke akkurat ting bedre. Jeg skal bruke de neste dagene på å slappe av og la kroppen komme seg enda mere, og prøve å begynne å gå litt små turer. Jeg stabber meg for øyeblikket rundt som en gammel dame, men forhåpentligvis tar det ikke lange tiden før jeg er tilbake å danser salsa!♥
Tusen takk til alle som har sendt meldinger, gitt meg blomster, og har vært og er her i denne perioden. Det er veldig hyggelig♥
Jeg har foresten filmet en VLOG fra operasjonen, som jeg skal se om jeg får gjort ferdig ila de neste dagene og postet til dere på youtube. Jeg etterspurte interessen på dette og forstod det var mange som kunne tenke seg å se dette, så det kommer!
Tusen takk for at du deler. Jeg har forsøkt å finne informasjon om bedring etter laparoskopisk fjerning av endometriosevev, og forstår at det gikk under halvannet år mellom dine to operasjoner. Det er kjempetrist å høre. Vet du om vevet de fjernet under den andre operasjonen var tilstede ved første operasjon, eller om det har kommet til i tiden etter, selv om du gikk på spiral?
Jeg har selv slitt med sterke smerter og vanskelig fordøyelse omtrent siden første menstruasjon. Kanskje henger min endometriose og vaginisme (straaam muskulatur) også sammen på et vis. Etter 20 år på prevensjon, Treo og varmeflaske (og uten å bli tatt seriøst av noen leger), gikk jeg av prevensjonen pga. barneønske. Smertene ble raskt betraktelig sterkere, og selv om jeg “alltid” har mistenkt endometriose, ville fastlegen selvsagt vente med utredning… Jeg gikk derfor til en privat fertilitetsklinikk, og ble pga. antatt cyste på en eggstokk henvist til min første laparoskopi. Etter vellykket operasjon var jeg full av optimisme, men smertene begynte så smått å komme tilbake igjen etter to måneder. Dette til tross for at jeg har forsøkt både minipiller og p-piller uten pause for å hindre syklus. Det høres ut som om du er hardere rammet enn meg, men min egen opplevelse er en sterk påkjenning for motet og psyken.
Jeg kommer til å fortsette å lese det du skriver. Håper du opplever en klar bedring etter siste operasjon!
Hei kjære deg. Så leit å høre at du sliter med endometriose. Jeg forstår veldig godt at det er en stor påkjenning, det er kjempevanskelig å leve med så mye smerter.
Jeg har hatt 2 laparoskopier på ca 1.5 år ja, og det fordi jeg ble verre igjen/noen områder ikke bedre. Etter første lap var det mange smerter som ble borte, men noe vedvarte (som om alt ikke ble fjernet). Men mye av smertene ble borte. Jeg ga det litt tid, stod på procren i 7 måneder men ble etterhvert dprlig og fikk smerteanfall igjen (som var helt annerledes enn før operasjonen) jeg skal selv til utredning for vaginisme og skal gå til bekkenfysio, mulig det kan ha en sammenheng som du skriver. Jeg tror ihvertfall personlig at stram muskulatur=vond muskulatur og kan forverre/bidra til st endosmertene blir verre.
Jeg fikk vite ved første lap at de hadde fjernet absolutt alt, men de hadde de ikke likevel. De var blant annet noen flekker med endometriose i mellomgulvet mitt (helt oppe ved brystet) som de ikke ville røre sist pgav beliggenhet, men som de fjernet nå. Det hadde også vokst arrvev og var endometriose i dette arrvevet, sånn jeg forstod det må dette ha kommet tilbake (eller ikke vært funnet første lap) Det er vanskelig å finne endometriose og legene kan nok også klare å overse noe, hvis det er veldig lite eller skjult også vokser det kanskje i ettertid. Og det er veldig forskjell på kompetansen der ute. Hvilket sykehus ble du operert på? Det er dessverre sånn st mange jenter blir operert og ved sykehus hvor de ikke har den kompetansen de har på Ullevål så er det ikke sikkert de klarer å se all endometriosen og at de rett og slett ikke har fjernet alt du har. Jeg har selv opplevd f.eks å ta mr med endometrioseprotokoll og få positivt svar fra Ullevål på at de fant endometriose på bildene, men et annet sykehus sa de ikke fant endometriose. (På AKKURAT samme bilder)
På meg har det nok vokst tilbake, + det var mye arrvev. (Arrvev kan også gjøre vondt) Jeg gikk på procren og addbacks (østrogen) og måtte forsette noe lengre med addbacksene etter procren stop, usikkert om dette kan ha vært med å trigge ny endo. Jeg har hatt spiral hele tiden. Jeg vet dessverre ikke helt hvorfor, og jeg fikk ikke noe svar av legene på akkurat dette heller. Men jeg Jeg sliter veldig og lite har fungert på meg, jeg har nok vært litt uheldig. Så hold motet oppe! Det er veldig mange som blir bedre og får god hjelp etter lap og med hormon-prevensjon, eller spiral. Noen ganger tar det 2/3 måneder før man virkelig føler effekt sv p piller og kroppen trenger litt tid til å venne seg til det. (Om du nettopp startet på de)
Håper du føler dette ga litt svar, hvis du må bare stille flere spørsmål :)<3
Takk for svar! Jeg hadde min laparoskopi på Ullevål.
Hadde en innvendig ultralyd nylig, ganske nøyaktig fire måneder etter lap, og fikk beskjed om at jeg hadde cyster på begge eggstokkene igjen. Ut fra fargen så legen at de var fylt med blod, ikke annen væske. Så definitivt endometriose, og 4 mnd med minipiller og p-piller hadde altså hjulpet lite eller ingenting. Kirurgen beskrev i kirurginotatet hordan hun hadde tømt og renset den ene cysten, men det er visst vanlig praksis ved barneønske at kirurgen ikke fjerner “kapselen” til cyster på eggstokkene. Dette fordi man da samtidig er nesten garantert å fjerne eggreserver eller skade eggstokkene mer. Men dette vet du sikkert. Legen var derfor ikke overrasket over at cystene var tilbake.
Jeg forstod ikke helt hvilke medisiner du ble satt på (Procren) før legen satte meg på Zoladex etter ultralyden. Det er visst noe av det samme, og jeg gruer meg mye til bivirkningene de neste tre månedene jeg skal gå på Z. At det ikke hjalp deg etter syv måneder høres helt sinnsykt kjipt ut, og jeg er så imponert over at du ikke har gitt helt opp. Ser at du ikke har skrevet på et par uker, og blir litt bekymret for deg. Håper så veldig at du har det bedre nå!
For kanskje tre-fire år siden gikk jeg til en fysioterapeut/sexolog på Storo og Nydalen Mensendieck fysioterapi. Fikk inntrykk av at hun var en av få som kunne noe om vaginisme. Hvis det er henne du skal til, var hun en veldig trygg person å snakke om private ting med, og hun var til stor hjelp!
Hei! Beklager at det har tatt meg så lang tid å svare deg<3
Så leit å høre at du har vært igjennom så mye.. Håper behandlingen har hjulpet deg, jeg vet det er mange som får god effekt av procren/zoladex så det er nok mulig jeg bare har vært litt uheldig. Smertebildet er jo også sammensatt av forskjellige faktorer og vanskelig å si bestandig hva som gjør vondt :/. Håper du ikke har fått alt for mange bivirkninger, add-backs er en fin ting om det blir mye av det!
Jeg har vært hos samme damen tror jeg. På mensendieck på Storo. Hun var absolutt veldig flink og ga meg flere råd. Jeg hadde ikke vaginisme, men det var til hjelp uansett for å forstå mere om muskulaturen i underlivet og hva som kan skje med den etter mye smerter! Noe som er verdt å sette seg litt inn i. Når ting har vært vondt så lenge, kan det være litt vanskelig for kroppen å gi slipp på dette.
Håper du har det bra og er i så god form som mulig. Sender deg en stor klem <3 Og takk for kjempehyggelig kommentar og råd! <3