MR med endometriose-protokoll

I dag har jeg vært på Aleris og hatt en MR-undersøkelse, som jeg har grudd meg til i flere dager.

Jeg stod opp grytidlig i dag morges for å spise litt frokost og rekke en kaffekopp, før de 5 timene med faste skulle begynne. Så ble det noe pre-medisinering før jeg skulle gjøre yndlings-delen min av det hele, nemlig bruke (trommevirvel) klyster. Man skulle jo nesten tro at jo flere ganger man gjør en ting man er engstelig for, jo mindre engstelig blir man. Men neida, her har jeg gått å grudd meg og vært nervøs i flere dager (Da hovedsakelig for dette j… klysteret) enda jeg har gjort det ganske mange ganger allerede. Men noe mindre vondt blir det gjerne ikke, og kjangsen er sånn 50/50 på at det utløser et skikkelig smerteanfall hvor jeg holder på å besvime, eller så går det helt fint.

I dag gikk det heldigvis helt fint, og pysa Martine hadde ikke så innmari mye å grue seg for likevel. Jeg tror jeg har klart å knekke litt koden på disse klyster/midlene, og det er rett og slett at jo mindre som må ut – jo mindre vondt gjør det. Hvis man har en betennelses-tilstand eller vev som vokser rundt på tarmen og gjør vondt ved passasje, så sier det seg jo selv at det kan gjøre ganske så vondt hvis det er fult med greier der inne – hvor alt plutselig skal ut på en gang. Så, lifehack hvis du skal bruke klyster (Ihvertfall for meg) se om du får vært på do så mye som mulig før du blir tvunget på do, LOL. Men det fungerer.

Før så pleide jeg å tenke sånn “Åh når jeg er ferdig med den undersøkelsen så skal jeg gjøre noe gøy”. Nå er alt jeg vil hjem å spise kanelboller og tenne stearinlys, så da gjorde jeg det. Hehe.

Når angsten i hodet tar over.

De siste dagene har jeg faktisk gruet meg så mye at jeg veltet blomstervasen min og knakk tre roser, mistet nøkkelkortet til leiligheten, mistet trenings-kortet på trikken, mistet nøklene til skapet mitt på trening, glemt å ta ut x-antall middager fra fryseren og stekt fryst kjøttdeig (Tips: anbefales ikke) OG klarte å knekke mastercardet mitt. Som dere forstår har jeg hatt noen skikkelig produktive dager, og måtte til og med dra hjem fra skolen fordi jeg bare gråt.

Og nå er altså det hele over, kroppen føles 20kg lettere og den angsten som hadde bosatt seg i hodet er borte. Skal bruke resten av kvelden på å le av meg selv og hvor teit jeg kan være, men også være stolt fordi det som er “teit” og lett etterpå, kan virke veldig vanskelig der og da og det er helt greit. Selve undersøkelsen gikk foresten veldig fint og var ikke vond eller noe, det var litt ekkelt og trangt inni denne maskinen, men jeg fikk høre på radio og hadde det egentlig helt ok.

Håper alle har en fin kveld♥

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg