Nå sitter jeg på flyet på vei til Dubrovnik klar for en miniferie sammen med mamma, og har noen tanker jeg vil dele med dere.
Det skal bli godt å reise bort noen dager og få litt sol og varme. Mamma har vært en av mine største støttespillere det siste året, og det blir fint med litt tid bare hun og meg.
Den siste perioden har jeg jobbet mye med meg selv. Det har skjedd en del ting på privaten, jeg har vært mye på smerteklinikken og gjort endringer igjen i medisiner og hormoner. Jeg har begynt å lære meg hvordan jeg skal jobbe med og ikke imot smerten, og veien til aksept blir nærmere og nærmere. Det er tøft. Noen dager vil man bare legge seg ned å gi opp, lei av en kropp som bare verker, lei av hormoner, bivirkninger og et svingende humør. Andre dager klarer jeg å finne den balansen, den tryggheten som holder bena nede på bakken og gjør situasjonen mere holdbar. At jeg klarer å akseptere at ting er som det er, uten å la det ødelegge meg.
Foto: Erik Lund Johannesen
Fokus.
Jeg har fått mye hjelp på smerteklinikken på fokus, distraksjon og ikke minst lære meg å kjenne at ting kan være godt. Når man har kroniske smerter kan kroppen fort gå i lås og «alt» blir vondt. Ting som pleide å være godt, eller kanskje man ikke klarer å kjenne etter lengre fordi all fokus er på smerten. Man blir høysensitiv, kjenner etter ubevisst. Man blir redd for smerten og leter etter den, for man vet den ligger så lett tilgjengelig. Jeg har skjønt at alle disse tingene er helt naturlig, men det gjør det verre og vanskeligere.
Jeg har prøvd å fokusere ekstra mye i det siste på det som føles godt. På de delene av kroppen som ikke gjør vondt. På å kjenne bena mine i bakken og underlaget jeg ligger på, når jeg har smerter. På å klare å snu «nå har jeg vondt, jeg må ligge i sengen og ta smertestillende og kan ikke gjøre noe ting» til «jeg har vondt, så da tar jeg smertestillende og legger meg i sengen med noe kos og Netlix, også skal jeg kose meg så mye som mulig». Det er noe idet å «bare tenke positivt», men det er ikke lett. Men dersom man finner riktige teknikker og klarer å fokusere på det som er bra, selvom det er mye som ikke er bra så er man et godt stykke på vei.
Nå sitter jeg som sagt på flyet, og vi skal snart gjøre oss klare for landing. Jeg blir alltid litt nervøs når jeg skal ut å reise, og særlig det å fly har vært utfordrende etter jeg ble syk. I dag har det gått ganske bra, for jeg har forberedt meg både mentalt og praktisk. Jeg skal lage et innlegg med reisetips for deg som har endometriose (eller kanskje andre utfordringer/sykdom) ila de neste dagene. Jeg har funnet noen triks og tips som hjelper meg og gjør meg tryggere på å reise 🙂
