Ullevål: Bli med meg til gynekolog!

I dag har jeg vært hos gynekolog på Ullevål, for en kontroll og for å undersøke hvorfor jeg fremdeles har smerter.

Pappa ble med meg og kjørte slik at jeg kunne slappe av og forberede meg litt i bilen med å skrive en liste over spørsmål. Jeg hadde mange tanker, og mye som jeg ville huske å spørre om. Jeg har vært ganske dårlig de siste månedene, og har ventet på time i flere uker. Så jeg var ganske nervøs og spent på hva utfallet kom til å bli, og hva de eventuelt kom til å finne.

Martine Røsten Aune VarmeflaskeMeg og min lille venn som alltid er med! 

 

Ullevål.

Jeg må si Ullevål er det sykehuset jeg føler meg i de beste hender. De er flinke, forståelsesfulle og tar deg på alvor. Så det har vært godt å komme hit for å få hjelp og utredning for endometriosen. Det var også her jeg fikk gjennomført laparoskopi operasjon. I dag hadde jeg time hos samme lege som var 1 av 2 som opererte meg.

Gynekologen.

Karin er veldig dyktig og forståelsesfull. Jeg blir lett engstelig før undersøkelser og sykehusbesøk fordi det fører tilbake vonde minner, og jeg blir ofte redd når det gjelder endometriosen. Det tok mange år før jeg fikk riktig hjelp og en diagnose, og det har nok satt seg og gjort at jeg blir mer skeptisk og nervøs særlig når jeg har smerter. Da er det ekstra fint men en lege som henne, som tar seg tid til å snakke med deg og hører på det du har å si. Hun er også helt tilstedet og veldig opptatt av meg som pasient, og det gir meg en trygghet.

Timen i dag.

Jeg er både glad og lei meg av utfallet på timen i dag. Hun fant ingen spor som tyder på at endometriose har vokst tilbake, og alt så ganske bra ut ellers. Men jeg har smerter, og enkelte punkter og steder er også smertefulle. Vi vet ikke helt hvorfor, så jeg må til videre utredning og skal blant annet få utredning av tarmen for å se om det er noe som er galt der. (Det kommer jeg til å skrive innlegg om senere, da dette også er pga endometriose) Det blir ikke en ny operasjon med det første, og jeg skal stå på Procren behandlingen å være i overgangsalderen i hvertfall 6 måneder til. Det er tungt, fordi det er en tøff kur og jeg er egentlig veldig klar for å slutte. Men alternativet er kanskje verre, så jeg skal prøve å få det til å fungere de resterende månedene. Jeg blir henvist til smerteklinikk og skal få hjelp der til smertelindring, mestring og til fysioterapi. Kroppen min har “låst seg” etter så mye sterke smerter, og vi var helt enige om at jeg må få hjelp til å løse den opp igjen. Det er mulig at musklene mine er så stramme og anspente at de også gir meg smerter. Så jeg er spent på å se om behandling der kan hjelpe, og jeg kommer til å holde dere oppdatert på det.

Jeg må likevel si jeg hadde håpet på en kjapp løsning, noe som var håndfast og garantert. Men slik er det ikke, det finnes ingen kur og alt på testes og prøves. Det er vanskelig. Men jeg kan ikke gjøre noe annet enn å prøve og tenke at dette skal jeg klare, og forhåpentligvis finner jeg en behandling eller løsninger som vil gjøre det bedre for meg. Og kanskje når jeg slutter på Procren behandlingen så vil formen min være ganske så bra igjen. 6 måneder til, det får jeg prøve å klare.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg