Velger du piggtråd? Eller prisen du må betale?

Et knivstikk i magen, etterfulgt av et par til. De smyger seg innpå, starter som små strekk før det utvikler seg til noe sterkere. Nå er det igang igjen, jeg vet hvor denne visa går. Det er bare å holde seg hjemme i dag, for knivstikkingen som foregår i underlivet, den kommer ikke til å gi seg. Den kommer ikke til å gi seg før den har meg sittende oppå varmeflaska, mens jeg prøver å puste meg igjennom takene.

Et knivstikk til, de kommer oftere nå. Jeg har allerede avlyst alle dagens planer og forberedt meg på det som skal komme. Visste jeg måtte kjappe meg å skifte på senga, hvis jeg skulle rekke det før jeg ble inhabil og jævlig. Jeg rakk det, akkurat. Det stikker igjen, kraftigere nå og det kommer hyppigere. Det føles ut som jeg må på do, og jeg prøver å gå på do flere ganger men det skjer ingen ting. Spise? Nei bare tanken på mat gjør meg kvalm, selvom jeg er sulten. Kroppen klarer ikke alt på en gang.

“Jeg må jo på do..” Eller? Nei det må du ikke, den følelsen av å måtte på do skal utvikle seg til å bli en piggtråd, som du har opp i rumpa. Deilig ikke sant? Det gjør vondt og det forvirrer kroppen og dens signaler. Piggtråden kommer i tak den også og noen ganger har jeg lyst til å bare stikke fingeren opp i rumpa. Ta på smerten. Bare holde noe der så det ikke gjør så jævla vondt. Kommer det til å hjelpe? Neppe.

Nå stikker det i tissen også. Jævla piggtråd. Oppover i skjeden, så langt den kommer – vrir seg og stikker så det stråler utover og nedover låra. “Knipeøvelser” har jeg hørt. Klarer ikke å gjøre knipeøvelser fordi det har låst seg helt igjen, det er ikke noe mere å knipe. Så nå sitter jeg på varmeflaska isteden. Kommer til å få varme-utslett på tissen. Sexy.

Så nå sitter vi her igjen min gamle venn, du pille med morfin. Det er en ganske høy pris å betale for å ta deg. Jeg kan forhåpentligvis få noen timers pause fra dette piggtråd-eventyret, men det kommer ikke uten konsekvenser. Etterpå får jeg enten angst og mareritt, hvis jeg ikke sovner før du er på vei ut av kroppen min. Eller så blir jeg hyper og får ikke sove i det hele tatt.

Tar jeg deg er jeg garantert å få angst i morgen, kanskje så mye at jeg ikke klarer å dra på skolen. Både fordi jeg er så sliten etter mange timer med piggtråd-eventyr, men også fordi du kjører meg ned i et svart hull hver gang jeg tar deg.  Da har vi plutselig mistet to dager og ikke bare en. Dager jeg ikke har råd til å miste. Det er ikke sikkert at du virker engang, noen ganger må jeg ta tre av deg for å få noen effekt, og noen ganger hjelper det ikke uansett. Da tar jeg jo bare en pille med angst? Du er det eneste som gir meg en pause fra piggtråden, men det er en stor pris å betale.

Puste litt til, lage en varmeflaske til. En å sitte på, en å ha på magen. Hver gang knivstikkingen roer seg tenker jeg at jeg skal klare det, og hver gang den kommer klarer jeg ikke et sekund til.

Piggtråd, eller pille?