Komplekser & 14 år gamle meg

Det er sikkert mange her som har fått med seg den pågående debatten om komplekser, og diskusjonen mellom Sophie Elise og Kristin. I lys av det ønsker jeg å skrive et innlegg om komplekser, da dette er noe jeg, som alle andre har. Og ikke minst hvordan vi forholder oss til det.

Da jeg var 14 år og gikk på ungdomsskolen var jeg veldig tynn. Jeg hadde ikke fått former som rumpe eller pupper, og jeg fikk stadig vekk høre at jeg så ut som en pinne. En flis, stankelbein, spagetti.. Jeg var så tynn at jeg kunne jo knekkes i to! Jeg tror dessverre ungdomsskolen er tøff for alle. Det er en periode hvor de aller fleste er usikre på seg selv, og gjerne får ut dette ved å trekke ned andre rundt seg. Det blir en slags kamp, hvor alle skal late som de har funnet utav hvem de er, mens i virkeligheten er de fleste usikre og fremdeles i fasen hvor man finner ut av alt.

Jeg vil tørre å påstå at de som er trygge på seg selv og fornøyd i sin egen kropp, har ikke noe behov for å snakke nedlatende om andre. De aller fleste som snakker “dritt” har dårlig selvtillit og er usikre.

Jeg som alle andre utviklet komplekser.

Jeg kunne stå i timesvis å stirre på kroppen min i speilet, tenke på de kommentarene jeg hadde fått høre. Jeg ønsket virkelig at jeg skulle gå opp i vekt, og jeg prøvde å spise. Men jeg har alltid vært naturlig slank, og det gikk rett og slett ikke. Jeg begynte å se alt som var feil, alt jeg ikke likte, og alt jeg ville rette på.

Jeg søkte opp operasjoner. Hvordan kunne man fikse på dette, og hvordan kunne man endre slik og slik. Lenge holdt jeg på sånn. Jeg tenkte at så fort jeg bare får gjort det så burde jeg vell føle meg bedre, fordi dette er jo feil, jeg burde ikke se slik ut. Jeg satt hjemme å  tenkte at det var noe galt med meg, og jeg dømte meg selv bare mer og mer.

Men det var helt feil. Fordi jeg burde ha sett sånn ut.

Det var sånn jeg var. Jeg var en 14 år gammel slank og tynn jente i utvikling, som alle andre på den alderen. Det var overhodet ingenting galt med meg, eller noen av vennene mine og de rundt meg. Alle utvikler seg forskjellig, og alle har forskjellige kropper. Alle er bra nok akkurat som de er. Men det har tatt meg lang tid å forstå.

Jeg har helt frem til nå hatt komplekser. Men jeg vil ikke kalle det komplekser lenger, fordi det har ingen makt over meg. Jeg lar det ikke styre hva jeg har på meg av klær, undertøy eller sminke. Før ville jeg gjøre alt jeg kunne for å skjule kompleksene mine. Hvis jeg ikke klarte å finne klær som skjulte hvor tynn jeg var, eller legge nok innlegg i bh’en slik at det så ut som jeg hadde pupper, så ville jeg ikke dra ut. Fordi tenk om noen så det? Tenk om noen så det som lå under det jeg prøvde å skjule med sminken? Alle trekk og urenheter i ansiktet mitt?

Jeg har i dag skjønt at jeg er bra nok som jeg er, og jeg er trygg og selvsikker i min egen kropp. Jeg er veldig glad jeg ikke tok noen operasjoner, eller kosmetiske inngrep. Jeg har isteden prøvd å jobbe med meg selv og min egen selvfølelse, fordi det spiller virkelig ingen rolle hvordan du ser ut på utsiden hvis du ikke klarer å føle deg bra på innsiden. Det hadde ikke spilt noen rolle hva jeg fikset på, fordi jeg var sårbar og usikker og ville funnet noe annet som ikke var bra nok.

Jeg er i dag fremdeles tynn og slank, og jeg har fremdeles små pupper. Jeg har merker på kroppen, operasjons-arr, kviser og poser under øynene. Jeg har både det ene og det andre av ting jeg ser andre prøver å fikse. Og det er HELT GREIT.

Fordi det er ikke så viktig, og jeg er glad i meg selv akkurat som jeg er. For alt jeg har på kroppen min er det som gjør meg til meg, og det er fint og unikt. 

For meg har det vært viktig å fokusere på det jeg liker. Stå foran speilet og se på det som jeg synes er fint, nevne det igjen og igjen. Prøve å snu om på de tingene man ikke liker. Fordi det finnes så mange forskjellige kroppstyper der ute, og vi er alle så utrolige fine på hver vår måte. Jeg håper og skulle virkelig ønske vi var mer flinke på å dytte alle opp og frem, fordi vi er så flotte alle sammen! Det du ikke liker med deg selv, kan det være noen andre elsker. De som har store pupper vil kanskje ha små pupper, og omvendt. De som har bølgete hår vil ha rett, og omvendt.

Jeg oppfordrer alle til å utfordre seg selv. Still deg foran speilet hver dag, og si tre ting med deg selv som du liker. Dersom tanker om noe du ikke liker dukker opp, så bryt dem og konsentrer deg om det du skal. Ikke la de tankene bryte inn. For akkurat der og da skal du finne frem noe du liker. Tre ting. Si til deg selv at du er bra nok, jobb med selvfølelsen.

For du er bra nok, jeg er bra nok. Vi er alle bra nok. <3

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg