I går da jeg skulle legge meg for å sove, begynte det. Hormonpumpa jobber på spreng, jeg får hetetokter og mest lyst til å halshogge alle som kommer nær meg.
Det blir kanskje litt slemt å legge skylden på ‘hormonpumpa’ aka kroppen, for det er jo jeg som har fått plassert en hormonspiral oppi frøken underliv OG enda spiser p-piller hver dag. Det blir jo kanskje litt mye av det ‘gode’ HEHE. Men saken er jo at jeg ikke har så mye valg, for om jeg ikke tar hormon-overdose, så blør frøken underliv i hytt og pine noe som *snøballeffekt* kan føre til ufrivillig høyt bruk av smertestillende, og jeg hadde jo ikke skrevet på bucketlisten ‘bli rusmisbruker før fylte 30’. SÅ, til poenget:
Noen ganger renner det over. Av hormoner. Hetetokter. Sukkersug og sinne. Trangen til å påpeke at alle andre er teite. Helst bare være alene og spise sjokolade (og gråte hehe Neida). Orker ikke snakke med noen, og om jeg gjør det så føler jeg meg teit etterpå fordi de kanskje merket det. At jeg ikke var ‘meg’ men besatt av hormoner-i-ubalanse-gærn-dame. Kanskje ingen merker det? Eller Kanskje de er vandt til det. Hvem vet. Ikke jeg ihvertfall og min tenkende hjerne.
«Ikke spis sukker»,
sier noen. Det hjelper vist på hormoner og annet shit. Andre sier stikk motsatt. Det flyter over av artikler som motsier hverandre hvor enn du leter, og klokere skal man (ikke) bli. Spis ting med østrogen når du har overgangsalderplager!!! Ikke spis ting med østrogen fordi da legger du bensin på bålet til endometriosen. Eh. Ja.. it all makes sense now. Klokken tikker og vi runder 12. 1. 2. 3. Jepp. 4 nye selvmotsigende artikler, 2 nye biter med godteri (sukker!!), 0 personer halshugget og 354 vridninger i senga senere får vi endelig sove. Hånd i hånd, hormonånden og meg.
Jeg har overhodet ingen løsning på disse problemene. Jeg spiser sunt (ihvertfall mesteparten av tiden), jeg trener, jeg passer på å få nok søvn og jeg drikker masse vann. Disse hetetoktene med sinne og rastløse nettene kommer uansett. Forvandler meg til en gærn dame. Og alle som kaller damer gærne og sier vi bare må ‘skjerpe oss’ kan selv prøve å være besatt av hormoner herifra til helvette. (Og ta seg en bolle) Jeg lover deg du hadde aldri sagt det igjen.
Her var jeg glad og ikke besatt av hormond-ånd.
Nå har hun forlatt meg.
I dag har den onde hormon-ånden som bodde i kroppen i går kveld forsvunnet. Kanskje hun har reist på ferie eller dratt videre for å lage hormonhelvette et annet sted. Forhåpentligvis tar det noen dager før hun kommer tilbake. Livet smiler, jeg smiler og hormonånden smiler sikkert også i det hun plukker seg ut sitt neste bytte. Jeg har lagt sjokoladen og notatblokken som minner meg på at jeg egentlig ikke hater alle jeg kjenner inkludert megselv klar til neste besøk. På gjensyn.
