Helg og Hurdalsjøen

Jeg har overstått min første fulle skoleuke, og nyter helgen med en tur hjem til familien.

Det har vært skikkelig godt å begynne med skole igjen. Ikke bare fordi jeg synes studiet mitt er veldig spennende, men jeg er en sucker for rutiner. Jeg trives best når jeg har mye å gjøre, må stresse litt, og ting går i full fart. Det har det stort sett gjort denne uken med både forelesninger og leseøkter, dansetreninger og middagsavtaler. Det er på disse dagene hvor det går i ett fra morgen til kveld, at jeg faktisk sovner på kveldene. Det kan være litt utfordrende når energien daler fra topp til bunn flere ganger i løpet av en dag å ha tight schedule, men det har gått overraskende bra! Jeg har nesten ikke hatt tid til å tenke på det! (Også har jeg smyget inn noen powernapper her og der og sovnet i en zoom-forelesning hehe)

I går bestemte jeg meg for å ta en tur hjem til pappa og familien. Litt ut av Oslo-bobla og stresset, og hjem til fyr i peisen og fredags-taco. Ikke noe som er bedre enn det. Jammen fikk vi oss en kajakk-tur også jeg og stemoren min, hvor jeg litt på ekte trodde jeg skulle dø de første fem minuttene før det bare var helt fantastisk. Men altså, i det man setter seg i kajakken og forstår hvor lett det faktisk er å velte??? Og man skal ut på vannet langt fra kant og gressdyner???? Ja da var det starten på en ørliten hjertebank som snek seg opp sammen med en “Hva gjør du hvis du får vondt nå egentlig?”. Jeg fikk hverken vondt eller hjertebank, og ble overraskende komfortabel i denne blå lille greia som kan velte rundt på null komma niks.

Sååååå vakkert.

Det er både terapi og mestringsfølelse å komme seg ut i naturen og gjøre nye ting. Ikke bare tømmer det hodet for alle tanker og stress, men det gir så mye nytt innputt. I perioder har jeg vært litt nervøs for å utfordre meg selv fordi jeg går rundt å er redd for å få vondt, og særlig da med situasjoner hvor det hadde vært veldig ukomfortabelt. Kajakk er helt klart en av dem. Å sitte lang utpå sjøen og få knivstikk battle i frøken underliv er ikke noe som akkurat frister. Det er jo ikke akkurat så lett å komme seg ut av den kajakken når man er langt utpå sjøen heller. Men, jeg har vært skikkelig flink til å pushe meg selv siste halvåret, og å gå utav komfortsonen. Skille på angst og rasjonell tenkning, for hva er egentlig sannsynligheten for at jeg skulle bli kjempedårlig akkurat når vi er ute i kajakken? Det kan selvfølgelig skje, men dersom jeg ikke har fått noen forvarsel eller er i dårlig form den dagen så er sannsynligheten relativt liten. Og den lille sjansen som er igjen, er verdt å ta! Ellers blir livet fort styrt av sykdom (og ikke engang reel sykdom, men potenssiel!) og det gidder jeg ikke. Da vil jeg faktisk heller risikere å få knivstikk battle i kajakk og tro jeg skal dø én gang.

Fornøyd!

Alt i alt, en super start på helgen! Jeg klarer stadig mer og mer, og blir sterkere og sterkere. Ikke bare i kroppen, men i hodet også. Og jeg må skryte litt og si at jeg er SÅ stolt. Det er rart men også veldig fint og tenke tilbake til to år siden og hvor man var da, for fy søren så mye jeg har lært og erfart. Ofte ser vi ikke tilbake fordi det er vondt og minner oss om en vanskelig periode, men herlighet så viktig det kan være å trekke det frem for å minne seg på hvor mye man har klart! Nei, jeg har tro på både livet og meg sjæl, og at jeg skal klare å paddle meg gjennom både de oppturene og nedturene som kommer min vei.

Ønsker alle sammen en god helg♥

 

6 kommentarer
    1. Dear Martine, you are so brave and positive! You are an inspiration for me and for many people. Take care of you, spend time with your family and with good friends. God bless you! Best wishes from Romania! ❤🙏🏻💫🌊 You’re magic!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg