7 måneder med hetetokter, humørsvingninger og tørre slimhinner. Nei kjære overgangsalder, nå er det nok.
I oktober 2018 begynte på Procren sprøytebehandling som satte meg i en kjemisk overgangsalder. Lite viste jeg om hvilket eventyr som lot vente på seg med den ene bivirkningen etter den andre. I starten var det strengt talt ikke så ille, hvis man ser bort i fra de 2/3 første ukene hvor østrogennivået herjer før det faktisk begynner å synke og alle symptomer forverres. Men det er nå en annen historie. Da den første hetetokten kom husker jeg at jeg tenkte “Men dette var da ikke så ille, dette her skal jeg klare”. Haha “Got you!!!” tenkte vell overgangsalderen da, for disse hetetoktene skulle vise seg å utvikle seg til noe enda mere spennende.
Jeg har blitt ganske god på å rive av meg alle klærene på under 2 minutter, uten å bli flau over blikk eller å bry meg om hva andre mennesker synes. Jeg er blitt ganske god på å puste høyt og vifte med armene mens jeg slipper ut en eller annen lyd som høres ut som en halvkvalt katt. Å bli sint på andre helt uten grunn da hetetoktene river som et varmt sinne gjennom kroppen, ja det burde jeg nesten fått en medalje for nå.
Her er meg som rocker overgangsalderen. Yesssss.
Hetetokter er én ting.
Å ha med deodorant overalt, akseptere at jeg lukter litt mere svette enn før, at jeg ikke lengre kan bruke en t-skjorte mer enn 1 gang. Ok, greit. Men for hver sprøyte så fikk jeg en ny overraskelse, en ny bivirkning hver gang? Dette var jo spennende tenkte jeg, hvor mange av bivirkningene fra pakningsvedlegget kan man faktisk få? Jo det er mange det skal skal jeg si deg.
Når energinivået begynte å dale for alvor ble det ikke så lett å få gjort alle disse tingene jeg burde gjøre. Som å trene for å ikke få benskjørhet, for det er jo en sånn liten fin (og kanskje ikke reversibel) bivirkning man kan få av denne behandlingen. Jeg tenkte jeg kunne kompensere litt med tran, så jeg har kylt nedpå med det og brekt meg etterpå da tran og smaksløkene min ikke akkurat er bestevenner. Kan det være på grunn av kvalmen og hvor sensitiv jeg ble for lukter etter sist sprøyte? Eller kanskje jeg bare er litt pysete når det kommer til smaken på fiskeolje.. Ikke godt å si.
Heldigvis hadde jeg jo humøret med meg, men for ca 3 sprøyter siden så begynte det å bli borte også. Lite visste jeg at det bodde et sint, selvmedlidende og ikke minst sårt menneske inni meg. Jeg er ikke så veldig glad i dette mennesket for å være helt ærlig, og dette mennesket er ikke så veldig glad i meg heller.
Glidemiddel og antibiotika
De aller fleste mennesker har sex. Damer i overgangsalderen har også sex. Jenter som er 22 år og er i overgangsalderen vil også ha sex! MEN. Vagina som er i overgangsalderen vil ikke bestandig ha sex. Tørre slimhinner er nemlig en av de morsomste sidene med overgangsalderen, og kan by på noe utfordringer i samlivet. Ofte kan man da ta slike østrogen-tabletter som du putter opp i tissen men når hele poenget er at du skal ha lavt østrogennivå så går jo gjerne ikke det. Så da sitter man igjen med glidemiddel som beste alternativ, heldigvis finnes det mini-flasker man kan ta med seg i håndvesker, jakkelommer eller toalettmapper. Eller however du vil bære det med deg.
Det kan nemlig bli slik hvis du ikke hører på “Vagina-i-overgansgalder-situasjon-ørken” at den kan bli veldig sint. Det å ende på legevakten med infeksjon i slimhinnen fordi man har hatt sex uten glidemiddel, er vell strengt talt ikke sånn supergøy. Antibiotikakuren for dette er vell strengt talt ikke så morsom den heller.
Nei kjære overgangsalder, her splittes våre veier.
Jeg har nå tatt en avgjørelse etter 7 svette måneder på at kroppen min trenger fri. Dette går nemlig ikke riktig vei, og jeg har nådd grensen for hva jeg klarer. Så nå skilles jeg og min kjære venn, overgangsalderen. Det blir ingen flere sprøyter i min mage (for nå) og jeg er spent på hvordan kroppen vil føles når den reverseres tilbake til 22.
*Alle avgjørelser i forhold til min behandling er tatt i samråd med lege, og jeg oppfordrer ingen til å ta drastiske avgjørelser uten å forhøre seg med lege.
Fantastisk flott.💖 Fortsett med din stå-på-vilje, humor og fandenivoldske innsyilling og temperament jenta mi ❣Du kommer til å nå målet ditt.💕 Kjempestolt av deg 💕
God bedring – og lykke til på veien mot det “normale” igjen. Skikkelig slitsomt dette, skulle virkelig ønske du slapp å gå igjennom så mye. Stor klem – du er tøff!
Så deilig å lese! Dine erfaringer med Procren er akkurat de samme som mine.. jeg var tøff i trynet etter den første sprøyten og de første hetetoktene, men etter de neste 5 månedene med en ny bivirkning for hver sprøyte, var det nok grining, sinne, hetetokter, kvalme, utmattelse, hodepine og vektøkning.
Hvis jeg skal ta en dråpe Procren igjen, så er det KUN for å redde livet.
Takk for god lesning… som gjorde at jeg følte meg litt mer normal og ikke så gal som den medisinen fikk meg til å føle at jeg var. (Det var også liten forståelse å spore i omverdenen hvor grusom medisinen var…)
åh tusen takk for så hyggelig kommentar <3 Det varmer.
Ja ikke sant? Det var ikke så lett etterhvert plutselig.. Jeg sitter med samme følelsen, KUN hvis det blir helt krise igjen. Heier på deg!
Åååhh jeg startet akurat med denne behandlingen,satte første sprøyte på torsdag mot sterke PMDD plager(det er PMS på steroider) takk for at du delte din historie,vet ikke om jeg skal le eller gråte når jeg ser hva jeg KAN ha i vente. Men skal kun ha tre injeksjoner(3mnd behandling)
Hei. Sliter selv med PMDD og tenker på dette selv. Hvordan gikk det etter tre måneders behandling? Ble du bedre?
Hei. Har nettopp oppdaget bloggen din da jeg søkte om Procren. Jeg har også endometriose og har Kyleena (spiral) som skulle gi meg amenoré. Jeg har fortsatt en slags mens, men ikke ordentlig mens som før. Litt blødninger og kramper og ryggsmerter. Jeg har hatt spiralen i over et år nå og synes det har bare hjulpet litt, men ikke helt. Lurer på hvilken behandling/er du får nå og om endo symptomene dine er bedre. Jeg vil ikke gå på Procren. Men lurer på om det finnes andre alternativer som fungerer. Takk.