I går var jeg på Tusenfryd. Fikk levd ut min indre 8-åring, vunnet to bamser (og en lekedings), spist masse ting med sukker og ble klissvåt. Er vell det vi kaller vellykket😎

Altsa. Tusenfryd. Sola som steker, og varme. Karuseller, og barn som hyler. Sukkerspinn. Belgisk vaffel med sjokolade. Selve grullgruven om du vil spise deg i skyene på sukker. Det er morsomme og spennende ting rundt ethvert hjørne som gjerne gir deg sug i magen eller slenger kroppen rundt i alle mulige retninger. Eller skremmer deg, får deg til å le – alt etter hva du ønsker deg. Farger, kanelboller og slushmaskiner. Boder hvor man kan bruke alt for mye penger i håp om å vinne den gigantiske bamsen (Som man *spoiler alert* aldri vinner).

Det var en kjempefin dag, og jeg koste meg fra start til slutt. Jeg har ikke vært på Tusenfryd eller andre parker med karuseller siden før jeg opererte første gangen, og dette var selvfølgelig noe jeg ikke tenkte på før vi dro dit. Adrenalin-junkie som jeg er, var jeg klar for å ta alle karuseller og pushe meg selv mest mulig, men deeeet var ikke kroppen helt med på. Etter å ha tatt Thunder Coaster kjente jeg at jeg kanskje ikke skulle utsette meg selv for enda tøffere attraksjoner som tross alt skviser innvollene dine innover og oppover og nedover i over 100km i timen. HEHE.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

♥

Å slippe ned skuldrene.

Så nei, jeg fikk ikke tatt alle attraksjoner. Gutta ville gjerne jeg skulle være på alt, men jeg kjente det var best å stå over et par av de tøffeste attraksjonene. Noe jeg før hadde blitt ganske lei meg for, kanskje følt meg litt som en gammel bestemor som er med på tur og ikke kan gjøre “noen ting”. Men er det egentlig så farlig? Nei, det er det faktisk ikke. Det var mange attraksjoner jeg fremdeles kunne ta selv om jeg ikke vil spenne meg fast i Spin Spider og bli kastet rundt i alle retninger.  Akkurat den er det nok mange mennesker uten endometriose som står over også, hehe. Men det er så lett å glemme det og å fokusere på at det er noe ´galt´med deg fordi du står over noen ting. Jeg bestemte meg for å kose meg uansett, ta tømmerrenna x antall ganger (til like stor iver hver gang) og bli skremt av ting som egentlig ikke er særlig skummelt. Når de andre tok “skvise sammen innvollene dine-attraksjoner” koste jeg meg i sola og prøvde å tørke litt etter å ha blitt dynket i vann på Supersplash. Og med tørke så mener jeg vri opp kjolen, for så barnslige var vi faktisk at vi måtte stå under den største vannspruten. (Noe som også førte til en ødelagt mobil, men det er en helt annen historie!!)

Supersplashhh.

Poenget er; at det hjelper å slippe ned skuldrene og bare gjøre det beste utav det. Det er mange som sender meg melding og forteller at de føler de ikke strekker til, og jeg regner med det er noe man kunne følt på f.eks på en dag som dette. Og det er her jeg tenker vi må prøve å snu om på tankene, fordi.. Ting er ofte ikke så viktige som det vi forestiller oss, og hvis man føler på dårlig samvittighet kan det være viktig å spørre seg selv hvor den kommer fra. Har det egentlig noe å si for de du er med om du ikke kan være med på alt, så lenge man koser seg og har det hyggelig? Nei, det burde ikke ha noen ting å si. Og sånn er det ofte med folk som ikke er syke også. Av og til har man kanskje bare ikke lyst. Så, børste av disse tankene og å fokusere på alle øyeblikkene med latter, glede og kos. For det er de øyeblikkene som betyr noe♥