En fin dag, tross dobbel dose med hormoner.
Jeg begynte nylig med p-piller. Det høres kanskje ikke så merkelig ut tenker du, p-piller det er jo noe mange bruker. Joda, det er det men da bruker de gjerne bare p-piller. Jeg har nemlig nettopp begynt på p-piller i tillegg til hormonspiralen som jeg allerede har, så denne jenta er for øyeblikket på dobbel dose. Gynekologen min ønsker å gjøre dette for å fjerne syklusen min så mye som mulig, og prøve å stabilisere hormonene. Jeg går nemlig (som dere sikkert også har merket) veldig opp og ned, og det er jo egentlig ganske slitsomt.
Noe har blitt bedre etter jeg begynte med dette, og jeg føler meg litt mere ovenpå mentalt igjen. Men. Så har vi jo fått hovne pupper og en luktesans som lukter ALT og gjerne blir kvalm over den minste ting. Gravid høres det nesten ut som? Nei da, det lo både jeg og gynekologen av for det kommer jo ikke til å skje – her jeg er på vei ut av overgangsalderen, med både spiral og p-piller. Jeg prøver å se det positive i dette hormon-eventyret, det ser i det minste ut til at puppene mine blir større! (Og vonde, heh)
Random bilde av meg som ikke er på Mistberget.
I dag har jeg vært på toppen av Mistberget, og det var kjempefint.
Dager som dette prøver jeg å ta godt vare på. Det er godt å kjenne at kroppen fungerer, og at man kan være fysisk aktiv. Smerter eller ikke, det hender man kan klare å pushe seg selv. Jeg prøver å kun “kaste inn håndkleet” de dagene jeg virkelig ikke klarer, og pushe meg til å gjøre det som er litt vanskelig de dagene jeg faktisk har mulighet. For jeg kan gå tur med smerter, jeg kan være med venner eller spise middag ute. Men det er vanskelig, for man blir fortere sliten, føler seg kanskje ikke så glad og det er lett å isolere seg selv. Det er jo tross alt ingen steder som føler seg tryggere enn senga med varmeflaska og Netflix.
Men på denne måten setter det fort begrensninger for livet også, og man lar være å gjøre de tingene man vil. Jeg prøver derfor å la smerten være separat fra resten av kroppen min, og skille hodet fra kropp. For når jeg får smerter er det noen ganger som om det er en rød tråd fra hodet mitt til magen, og i øyeblikket smertene tikker inn så tikker den en elendig følelse inn også. jeg ønsker å skille disse to tingene, slik at jeg kan klare å leve livet med disse smertene – og ikke imot dem.
Så i dag har jeg vært på toppen av Mistberget, med smerter – og det gikk helt fint!
