De dagene når hårstrikken sitter helt feil.
Buksa som er litt for stram i livet, genseren som plutselig klør, og bh’n som jeg egentlig ikke liker å gå uten (Fordi det er likewise irriterende) strammer på steder den ikke strammet i går. Varmen og sinne som vokser i brystet, og har en tendens til å komme ut i telefonsamtaler med stakkars mamma som ikke har gjort noe galt. Pusten som ikke trekkes helt inn, og blir på den irriterende 80% som henger seg opp helt øverst i brystet. OG la oss ikke glemme hårstrikken. Den jævla hårstrikken. Som enten sitter litt for stramt, for løst, for skeivt eller ikke i det hele tatt, og plutselig havner på gulvet. (Og nå har jeg egentlig litt lyst til å ofre den over et stearinlys, og gi den skylden for at jeg er så hormonell)
Det er nemlig sånn at jeg ikke har stått opp med feil bein. Selv om det høres slik ut. Jeg er bare hormonell. Men så lenge jeg ikke har mensen, så spiller det ingen rolle at jeg har større sjanse for å få blodpropp av hormonene mine enn av COVID vaksinen, og at hårstrikken min plager meg så mye at den snart blir ofringsmateriale. Jeg er tross alt blødningsfri, tada! Jeg prøvde å ønske meg av nissen til jul at vi skulle få bedre behandlingsalternativer for kvinner med kranglete underliv, slik at vi slipper å gå rundt som hormonvrak. Menn nissen sviktet i fjor. Prøver igjen til bursdag når jeg skal blåse ut lys på kaken! Alt håp er ikke ute!!
Hårstrikken aka ofringsmateriale.
Det positive med disse hormondagene er at jeg har blitt ganske flink til å praktisere såkalt selfcare. Min versjon av dette er å trykke nedpå med så mange kanelboller som mulig for å tilfredsstille søtsuget, og tenne masse lys i leiligheten. Synge høyt til det nye albumet til Unge Ferarri, mens jeg later som jeg er med i en dramatisk musikkvideo. Noen ganger blir jeg til og med så revet med at jeg river ned en plante i samme slengen. (Ikke gjør det, da får man gjerne sammenbrudd i stedet og må holde begravelse for plantene som ikke overlever) Det pleier å lindre behovet for selvmedlidenhet. Dersom det er riktig ille, bestiller jeg dyr sushi med Foodora, når jeg egentlig burde spare penger. For å føle meg bedre sier jeg til meg selv at jeg fortjener det, og lar være å sjekke saldoen på konto på tre dager. Det funker sånn halvveis.
Meg og hårstrikken♥ A love story. (Fra en dag relasjonen vår var på litt bedre grunnlag)
Utenom litt hormoner på avveie så er det jo tross alt påskeferie, og enda en god grunn til å trykke i seg godteri uten dårlig samvittighet. Håper dere alle koser dere i påsken, med eller uten varmeflasken. Min skal få være med i baggen på mini”ferie”, men håper det blir liggende der under oppholdet.
En annen ting som ikke har noe med hårstrikker eller hormoner å gjøre: Jeg har begynt å jobbe som skribent for Endometrioseforeningen, og dere kan finne flere artikler fra meg der fremover! Sjekk ut aktuelt på nettsiden deres ved å trykke her.
Følg meg også på instagram for daglige updates: Her.
