I dag har jeg begynt å komme meg på beina igjen. Jeg kom meg ikke opp av senga like tidlig som jeg hadde planlagt, men det får bare være. Kanskje jeg trengte noen ekstra timer med søvn.

Jeg kom meg hvertfall opp, og til og med ut i sola med hunden vår. Familien min har verdens søteste hund som heter Milla, og hun er blitt min faste turpartner. Hun er med meg overalt og hun er bestandig like blid og glad for å få være med! Så vi var ute en times tid sammen og nøt sola.

De små øyeblikkene.

Det å komme seg opp og ut er så viktig. Bare det å klare å gå en liten tur, få litt frisk luft og kjenne sola skinne mot ansiktet. De små øyeblikkene. Takknemlighet for at jeg klarer å føle det, klarer å være tilstedet i dette fine øyeblikket selvom andre ting er vanskelige. En liten flukt fra virkeligheten, med bare meg og Milla.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Fineste, rareste og godeste Millamor.

Det å ha med seg noen på tur utgjør en stor forskjell for meg. Å se hvor glad Milla blir når hun får bli med å løpe rundt, og herje rundt i snøen. Et mere glad og merkelig vesen en Milla skal man lete lenge etter, og den gleden smitter over til meg. Det føles også mere “meningsfylt” når jeg vet at jeg går tur for noen andre enn bare meg selv, og Milla har fått meg med ut mange dager hvor jeg nok ikke hadde kommet meg ut på egen hånd. Hun må jo luftes, så da må jeg ut også.

I dag er det virkelig helt nydelig ute, og jeg klarte å nyte det. <3