Til alle som har fulgt med på bloggen min.

Hei alle sammen. Det har vært stille fra meg i ganske mange måneder, og jeg tenkte jeg skulle titte innom med en liten oppdatering og fortelle litt om hva som har skjedd den siste tiden.

Jeg ble brått borte noen måneder tilbake, og jeg har fått meldinger fra flere av dere og spørsmål om hva som har skjedd. En uke etter operasjonen min i januar fikk jeg et nytt smerteanfall og gikk litt i kjelleren. Jeg måtte ta et oppgjør med meg selv og forstod at hvis jeg skal unngå å knekke sammen nå må jeg virkelig jobbe med hodet mitt. Jeg følte på mange følelser samtidig. Frykt for å aldri bli bedre, ikke kunne leve slik jeg ønsker å leve, tanke-kaos om fremtiden og mye sorg. Det viste seg at jeg var litt utålmodig, da operasjonen absolutt har gitt resultater og jeg kan med glede dele at jeg har blitt mye bedre. Jeg er ikke lenger jevnlig på legevakten, og jeg har kun måtte ta sterke smertestillende 2 ganger siden januar. Noe som er vanvittig lite sammenlignet med hva som var realiteten tidligere.

Uavhengig av hvordan formen min er nå- har jeg måtte jobbe med meg selv. Det tok lang tid å komme seg ut av offerrollen, og å akseptere at kroppen min er som den er. At fremtiden er usikker, men også tilegne meg kunnskap om hva jeg selv kan gjøre for å bedre den. I en lang periode omhandlet livet mitt kun å være syk. Det var det eneste jeg tenkte på, det eneste jeg hadde å snakke om. Det ble veldig oppslukende og tok til en viss grad vekk kontrollen jeg hadde over de fine dagene. Jeg har, som dere vet, hatt et enormt stort ønske om å hjelpe andre i samme situasjon. Det kommer jeg til å fortsette med, men denne pausen var absolutt nødvendig for å få hodet mitt over et annet sted, og komme meg litt på bena igjen. Finne tilbake til de tingene jeg liker å gjøre, dyrke interessene mine, fronte ubehagelige følelser og gjemt angst som jeg helst har skjøvet under et teppe.

 

 

Store forandringer.

Det har skjedd flere forandringer i livet mitt, mange av dem kommer jeg til å dele med dere. Jeg har jobbet mye med trening og å bli bedre kjent med kroppen min og smertene, lagt om kostholdet, og jobbet med smerte-håndtering og distraksjoner. Jeg har vært med å spille inn informasjonsfilm om mensen, som kommer til å bli publisert av endometrioseforeningen til høsten. Jeg har hatt masse fokus på skole, dansing, blitt kjent med nye mennesker og flyttet inn i et veldig hyggelig kollektiv. Jeg har sluttet med alle faste medisiner, noe som har hjulpet veldig, med unntak av at jeg fremdeles bruker p-piller OG spiral. Jeg har fått grønt lys av gynekologene på å seponere p-pillen om jeg vil (på grunn av mye bivirkninger og mye hormoner) men har foreløpig ikke ønsket å ta den sjansen. Det har vært veldig deilig å kjenne på at kroppen faktisk fungerer litt igjen, så jeg kommer til å vente litt før jeg eventuelt utsetter meg for en ny hormon-forandring.

Det er sikkert flere som lurer på hva som skjer nå. Kommer jeg til å fortsette å blogge?

Svaret er at jeg ønsker å fortsette å være et ansikt for denne sykdommen, og jeg ønsker fremdeles å være en talsperson – men jeg kommer til å gjøre det på en litt annen måte. Det vil også si at jeg er åpen for å gjøre for eksempel intervjuer igjen eller uttale meg om tema, noe jeg har sagt nei til den siste perioden. Det gleder meg at jeg har fått meldinger og kommentarer fra dere selv i perioden jeg ikke har skrevet og delt noe, og det er tydelig at alt jeg har skrevet kan gi en verdi. Kanskje man kan bla nedover i innleggene og føle seg igjen i noe av all denne frustrasjonen, sinne og kaoset man går igjennom. Jeg ønsker å skrive om de tingene jeg har funnet utav som hjelper, men med et mye større fokus på rehabilitering, og hvordan leve med det.

Men jeg kommer til å gå bort ifra presset om at man “må” poste noe hver dag, hver uke ect. Jeg kommer til å dele, når jeg har noe å dele. På instagram er jeg mere aktiv og deler stort sett små ting hver dag, og alle er velkomne til å følge meg der om man vil. Hvis ikke har jeg som nevnt skrevet mange innlegg tidligere som omhandler sykehusbesøk, operasjoner, diverse behandlinger og følelser rundt dette. ♥

4 kommentarer
    1. Jeg har sjekket innom med jevne mellomrom, og synes det er så fint at du er tilbake. Og at tiden borte har gjort deg så godt! Dette er en reise, og det virker som om du har kommet langt (:

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg